Bør jeg si det til psykologen, selv om jeg blir behandlet for noe annet?

Jente, 18

Hei, Jeg har i løpet av mitt hele liv slitet med å vise takknemlighet. Det er ikke sånn at jeg ikke føler noen gode følelser da noen gir meg ting eller gjør noe for meg, jeg klarer bare ikke å føle meg takknemlig. Jeg må late som om jeg er takknemlig for goder, og i situasjoner der folk tydeligvis forventer at jeg viser takknemlighet, vet jeg ikke at jeg burde vise det så da blir jeg kalt bortskjemt og utakknemlig. Det er ikke det at jeg egt bryr meg men jeg lurer på hvorfor? Jeg manipulerer, gastlight’er folk, jeg lyver, bryr meg for det meste kun om mine følelser, bryter regler og mangler en del empati og har baktanker med nesten alt. Har vært sånn siden jeg kunne snakke. Jeg bryr meg sjeldent om andre. Jeg er så sikker jeg er en høytfungerende narsissist med sosiopatiske trekk. Bryr meg ikke om jeg er det, men det går utover meg selv i hverdagen at jeg er sånn og det er det som plager meg. Burde jeg si dette til min psykolog? Er der jo egt kun for psykoselidelse og PTSD.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Ja det bør du absolutt gjøre!

Det var da en fryktelig beskrivelse om deg selv! Og hvis du går rundt med sånne tanker om deg selv så forstår jeg godt at du føler deg utakknemlig.

Da er det flott at du allerede går til psykolog, for en annen lidelse, og jeg synes absolutt at du skal fortelle om tankene dine til psykologen.

Det som slår meg, er om det som du behandles for PTSD, kan ha innvirkning på tankene dine. At det du behandles for er fælt og at du på en måte flytter ut av deg selv, for å holde ut, og så tillegger du deg selv alle disse symptomene, for det er tross alt bedre enn det du har opplevd som gir deg PTSD. At både psykoselidelsen din og PTSD er en måte å dissosiere på?

Det var bare en tanke, og vi i ung er ikke de rette for å svare deg på dette. Du må ta det opp med psykologen.

Jeg tenker at det er bra at du later som, for det betyr at du øver, på å være takknemlig. Det er et flåsete uttrykk som sier at "fake it till you make it". Det kan jo være at det virker.

Det er bra at du får hjelp med vanskelighetene dine, og min mening er at du må ta det opp med psykologen. For at psykologen skal kunne hjelpe deg, så nytter det ikke å ha hemmeligheter.

For eksempel så nytter det ikke med traumebehandling hvis du fortsatt lever i traumet.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 28.11.2022

Oppdatert: 28.11.2022