Hei, æ tror æ treng hjelp!

Jente, 15

Hei, æ tror æ treng hjelp. Litt om min oppvekst, mamma e psykisk syk og innrømme det ikke, pappa va ikke mentalt te stede og æ e oppvokst med 7 søsken, så fort å klarte å ta vare på mæ selv va det det æ gjorde (9) , æ fikk nesten ikke noe oppmerksomhet og etter som æ ble eldre begynte æ å ta mere ansvar og siden æ va den eneste som gjord det, fikk æ alt av ansvarte. Familien min har sittet fast med barnevernet i snart 3 år og æ hate det de har gjort for oss. Æ tror æ har det vansklig. Æ føle ikke mer, eller æ gjorde det før, men nå e alt så mye, æ klarte ikke å gråte før, men nå kommer gråten bare plutselig. Ofte på skole skjer det, æ starte med å skjelve, stamme, blir varm og svett og så begynne tårna og komme, helt uten grunn. Æ har begynt å sitte alene, snakke mindre, spise mindre, æ tror noe e galt, men æ e den som aldri ba eller sku ha hjelp. Så ingen tilbyr hjelp lengre, og æ har mye vanskeligheter med å stole på folk, så æ tørr ikke snakke med noen heller. Ka ska æ gjør ? Hjelp?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg,

Nå er det på tide at du tar deg selv på alvor.

Du har tatt altfor mye ansvar fra altfor ung alder og det må du betale for nå.

Du skriver at du har bestemt deg for å ikke be om hjelp, at du ikke er en person som ber om hjelp og heller ikke tørr å snakke med noen.

Hvis du gjør det til en sannhet som du ikke kan endre på, så blir det vanskelig. Ikke gjør det til en sannhet, for det er ikke en sannhet, alle kan be om hjelp, selv du!

Å be om hjelp nå, vil være en god investering i din psykiske helse nå og i fremtiden. Da tar du vare på deg selv (noe dessverre både foreldrene dine og barnevernet mislyktes i).

Det vil være vanskelig å få det bedre uten noen å støtte seg til og snakke med, for her er det mye å ta tak i!

Å stole på noen er et valg! Å be om hjelp er et valg! Gjør det rette valget for deg og helsen din. Du har full kontroll over handlingene dine, men ikke tankene dine. Du kan velge å gjøre det motsatte av hva tankene vil du skal gjøre. Du kan overse de tankene som hindrer deg i å gjøre noe og gjøre det på tross av.

Siden det er så få av oss som er tankelesere, og ingen derfor tilbyr hjelp, må du sette ord på hva du trenger, skriv det gjerne ned og be om en samtale med f.eks. helsesykepleier, noen på HFU (Helsestasjon for ungdom), fastlegen din, sosiallærer, rådgiver...

Du fortjener å ha litt fokus på deg, nå som du har vært der for så mange andre.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 16.9.2023