Jeg blir ekstremt stresset av familien min og vil ha terapi
Hei, jeg blir ekstremt stresset av familien min. Jeg har snakket med dem om hva som påvirker meg og hvordan jeg blir ekstremt stresset. Hver gang blir jeg skyldt på og bedt om å vise hensyn til resten av familien. Jeg går nå i vg1 og kunne absolutt tenke meg å bo alene men har ikke pengene. Jeg tar ansvar hjemme og passer på lillesøsteren min når det trengs. Jeg rydder ut av oppvaskmaskinen uten å bli bedt osv. For familien min er visst ikke det nok til å få litt rom hjemme. De forventer at jeg skal snakke om skoledagen min sekundet jeg kommer hjem, og om ikke er jeg i dårlig humør og de rundt blir fortalt at de må passe på. Jeg klarer ikke dette lenger og jeg har det ekstremt vondt inni meg. Jeg har tenkt på selvmord men jeg tørr ikke. Jeg gjør absolutt alt for å få det bedre, utenom å snakke med familien min igjen. De lytter ikke til meg og mine behov. Jeg har spurt om terapi, men da må mamma vite hva jeg skal snakke med terapeuten om først Har dere noen tips eller tanker?
Hei.
Så leit å høre at du har det vanskelig, og i tillegg ikke opplever familien forstår det eller vil høre ordentlig. Det er vondt å oppleve seg ensom i tillegg til å streve.
Heldigvis finnes det alltid noen som vil høre. Det finnes god hjelp, og det er absolutt mulig å få det bedre.
Livet endrer seg hele tiden, og du kommer ikke til å kjenne det som du gjør nå, for alltid.
Om det ikke fungerer å snakke med familien din kan du snakke med noen andre. Du kan også få hjelp til å snakke med familien din av noen andre, sånn at forholdet i din familie kan bli bedre.
Om det er sånn at du er 16 år, så har du faktisk rett til å få helsehjelp uten at foreldrene dine trenger vite om det eller informeres.
I visse tilfeller blir foreldrene dine kontaktet om du har hatt kontakt med helsevesenet, det gjelder om det på noe vis blir fare for liv og helse.
Men om foreldrene dine kontaktes betyr ikke det at de nødvendigvis får vite alt du snakker med helsepersonell om. Det skal også være klart for deg at foreldrene dine kontaktes, og hva som fortelles.
Dette betyr at du kan ta kontakt med helsevesenet på egenhånd. Du kan snakke med fastlegen din, noen på helsestasjon for ungdom, eller helsesykepleier på skolen for å få hjelp, veiledning, og eventuelt henvisning til terapi.
Så skjønner jeg at det klart kan være sånn at du ikke kan betale for terapi selv, og at du derfor likevel er avhengig av moren din eller foreldrene dine.
Du kan likevel undersøke lavterskeltilbud og gratis tilbud først, og finne ut hva som finnes av ulike tilbud i ditt nærområde.
Det er ikke sikkert du trenger dyr terapi, kanskje holder det med noen samtaler om hvordan du har det, og hvordan du kan samarbeide med familien for å få det mindre stressende hjemme.
Du kan også snakke med moren din om at hun ikke har krav på å få vite hva du skal snakke om i terapi, for du har rett til privatliv selv om du bor hjemme.
Det er også mulig for deg å kontakte familievernet, om det er vansker i familien du vil jobbe med, og du trenger hjelp til å få snakket med familien din.
Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg i tillegg, og håper du finner noen du kan snakke med.
Om du igjen vil forsøke få familien din til å forstå kan du for eksempel vise det du har skrevet her til oss, i tillegg til hva vi har svart deg.
Jeg ønsker deg lykke til videre, og heier på deg. Husk at det finnes mye hjelp der ute, og at ingenting er håpløst, selv når det kan kjennes sånn ut.
Vennlig hilsen psykolog
ung.no
Besvart: 27.9.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål




