Jeg vet ikke om det er stress, følelsen er der bare hele tiden.

Gutt, 16

Hei, når jeg fylte sirka 13/14 alderen så begynte jeg og føle meg så stressa og hadde en uro i kroppen hele tiden. Det var ikke stress med skole eller familien hjemme, det var bare noe inni meg. Jeg vet selv ikke om det var stress eller noe annet. jeg klarer ikke og forklare følelsen, den bare er der hele tiden. Så begynte jeg og røyke hasj, før var det vær dag flere ganger om dagen siden det fjerna den følelsen. Men nå gjør jeg det bare veldig sjeldent ute når jeg er med kompiser, men føler fortsatt den jævlige følelsen inni meg. Jeg kommer aldri til og klare og snakke med noen om dette siden da kommer jeg bare til og gråte, og jeg hater og gråte foran andre selvom det bare er kjæresten min. Har jeg en diagnose?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om den uroen du føler inni deg. Det forstår jeg er ubehagelig!

Jeg tror ikke akkurat at du har noen diagnose, men lett angst, uro, kanskje litt generalisert angst, les mer om det her.

Ulike former for rus demper angst og andre vanskelige tanker/følelser på kort sikt. Dette gjelder både hasj, cannabis, alkohol, ulike beroligende medikamenter osv. Men på lang sikt så hjelper det absolutt ikke - snarere tvert i mot, det fremkaller angsten.

Når du skriver at du aldri vil snakke med noen om dette, fordi du er redd for å gråte, så tenker jeg at det nettopp er det du trenger å gjøre.

Undertrykte følelser blir til borgerkrig i sjelen!

Det er følelser som frykt, tristhet, sinne og frustrasjon som skaper store problemer om du ikke anerkjenner dem, gir uttrykk for dem, beskriver dem og våger å være i dem.

Hvis du fortsetter å undertrykke uroen, frykten, stresset og angsten, vil det nok bare bli verre. Men husk, det tar tid å bearbeide disse følelsene. Det er ingen quick fix, men du må ta tak i det, snakke om det, våge å gråte foran andre, for at det kal bli bedre.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 25.12.2024