Blir utsatt for mobbing. Sliter med selvmordstanker.

Hei!

Det du forteller er alvorlig og vi blir bekymra for deg når vi hører hvordan du blir behandlet. Det høres ut som du har det veldig vanskelig. Du blir utsatt for mobbing og vold på skolen og du har forsøkt å ta ditt eget liv flere ganger. Det høres ut som at de voksne rundt deg ikke har klart å hjelpe deg slik du hadde trengt og fortjent. Da er det forståelig at du opplever livet som håpløst og umulig, og at det kan kjennes som at du ikke klarer det mer, slik ting er nå<3.

Vi håper at du kan huske på at tanker om å ikke ville leve lenger på en måte er tanker om å slippe det vonde i livet ditt sånn det er nå. Det er ikke det samme som å ville dø. Men for å komme videre nå så trenger du hjelp av noen voksne som kan ta deg på alvor.

Vi hører at en av tingene du ønsker deg er å bo hos pappa. Dersom det å flytte til han gjør at du kommer deg vekk fra den skolen med mobbere så høres det ut som et viktig og bra tiltak. Samtidig leser vi at de voksne sier nei om og om igjen når du spør. Det er jo veldig dumt. Er det årsaker, tror du, til at du ikke kan eller får lov til å flytte til pappa?

Det er viktig at du vet at du har rett til å være med å bestemme hvilken forelder du vil bo hos dersom både mamma og pappa fortsatt har foreldreansvar for deg. Dine ønsker og behov skal veie tungt når foreldrene dine avgjør hvor du skal bo. Det å komme vekk fra mobbing og vold er et særlig viktig behov. Du har rett på beskyttelse!

Det er lov å endre bosituasjon (f.eks flytte til pappa) selv om familien din bestemte noe annet i utgangspunktet. Du kan lese mer her, i barneloven, om dine rettigheter når det gjelder det å bytte bosted.

Noen som kan masse om det å bytte bosted og om barn/unges rettigheter, er de som jobber på et familievernkontor. Det er et gratis samtaletilbud og det finnes over hele landet. Dit kan du ringe selv som ungdom og du kan spørre om råd og samtale, ut ifra din situasjon. Du trenger ikke si ifra til foreldrene dine på forhånd hvis du ikke vil. Men hvis du opplever dette som et OK sted å prate så kan den du prater med invitere med foreldrene dine til en samtale etter hvert, så dere kan finne ut av veien videre sammen.

Vi tenker at du virkelig kan trenge en ny start, på en ny skole der du får masse støtte fra trygge voksne. Vi vil tro at det er ansvarspersoner rundt deg i tillegg til foreldrene dine som vet litt om hva du har vært igjennom, ettersom du har vært på sykehus? Da kan en av disse personene være med å støtte deg så det å flytte kan bli mulig, og i alle fall hjelpe til med å få mobbingen til å slutte.

En slik ansvarsperson kan være helsesykepleier på skolen din, eller en lærer som du stoler på. Det kan også være f.eks psykolog på helsestasjon for ungdom, eller kanskje en kontaktperson du fikk på sykehuset?

Et annet alternativ er å ta kontakt med Elev-, lærling- og mobbeombudet i ditt fylke for å få hjelp til å finne mer ut av hvordan du skal komme deg vekk fra mobbingen, dersom ingen andre voksne tar tak.

Når du får hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, kommer du til å klare å se at det finnes flere alternative veier ut av problemene du har. Da er det sannsynlig at du får lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut nå, så er det en ting som er sikkert og det er at det vil komme forandringer. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå, så vil det se annerledes ut etter hvert.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Vi legger ved en del artikler her til deg som du kan kikke litt på. Særlig den om mobbing anbefaler vi deg å lese.

Vi ønsker deg lykke til videre, håper virkelig at noen voksne rundt deg tar situasjonen på alvor, tar tak og hjelper deg med å få slutt på mobbingen så du kan få det bedre. Det fortjener du!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse og familieterapeut, ung.no