Er sliten av å være pårørende. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss. Skjønner godt at du blir sliten av å være pårørende til ei søster med mange diagnoser.

Det du kanskje har merket er at din søster har fått mye oppmerksomhet i sin oppvekst, sikkert på godt og vondt. Det å ha mange diagnoser fører ofte til at familien legger mye opp til at hverdagene skal gå best mulig og da tilrettelegges ofte hverdagen og helger til behovene til den med diagnoser. Dette er jo naturlig, men mange søsken føler også at det kan oppleves urettferdig, de føler seg ikke like prioritert, de føler seg ikke like sett osv.

Dette er ofte følelser man kan kjenne på og man får dårlig samvittighet av å tenke dem fordi man skjønner jo at den med diagnose har særskilte behov. Men, dog så sitter forskjellsbehandlingen i kroppen og man blir sliten av den. Du merker sikkert at det er du som må vike eller passe på osv for at søsteren din skal ha det så bra som mulig.

Dette er ett stort ansvar og det er ikke rart at du blir sliten av det. Det å høre på høye lyder venner kroppen seg ikke til og det er heller ikke like lett å trekke seg tilbake på rommet. Som du skriver så går dette ut over både skolen og venner du har.

Det som er viktig for deg er at du kan prøve å legge en liten plan på hvordan du kan få ro og egentid. Det å planlegge dette høres rart ut, men det er viktig at du prøver å få det noen dager i uka eller noen timer hver dag. Det er fint om du kan prøve å lage en slik plan sammen med dine foresatte. Det å forklare dem hvordan du føler det og hvor sliten du er kan være til hjelp. Da kan dine foresatte lage en plan sammen med deg der du kan få ro på rommet ditt, egentid sammen med dem (kanskje en om gangen) og tider da de kan ta søsteren din ut for at du kan ha venner hjemme.

Her er det du som må tenke ut hva som vil være viktig for deg. Hvis du synes det er vanskelig å snakke med dine foresatte om dette, så ta det opp med helsesykepleier på skolen din. Da kan dere sammen lage en plan og dere kan sammen få dine foresatte på et møte der dere forklarer hvorfor en slik plan vil være viktig for deg.

Håper at du klarer å legge fra deg dårlig samvittighetstanker hvis du sliter med det. Du kan også få dine foresatte til å undersøke om det finnes en gruppe for ungdommer som er pårørende av søsken med diagnoser. Det å møte andre ungdommer som er i litt av den samme situasjonen som deg kjenner mange på er godt og har stor verdi. Klarer du dette så vil du kanskje merke at du også vil få bedre energi til å være sammen med din søster og tåle de lydene hun lager.

Krysser fingrene for at du blir hørt og at du vil få litt mer energi hvis du klarer å finne disse små pusterommene i hverdagen din.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Vi har valgt ut dette for deg

Hva er ADHD?

Hva er tics og Tourettes Syndrom?

Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem?

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Hvordan takle stress i hverdagen?