Hvorfor er det så vanskelig å få hjelp?

Jente, 15

jeg trenger noen å prate med, men det fakka helsesystemet vi har så er det jo ingen å få snakket med og privat psykolog e alt for fukkings dyrt. jeg sliter noe vilsomt med mat og det å spise. jeg snakker en del med mamma, men alt kan jeg ikke snakke med henne om. tankene i hodet mitt bestemmer seg om morgenen hvilke måltider jeg kan ha og ikke. det er helt jævlig og ender som regel alltid med at jeg får i meg alt for lite mat. de dagene jeg spiser mer en tankene mine lar meg ender jeg opp med en helt jævlig følelse. flere kvelder gjør jeg selvskading som å kutte meg selv eller ikke spise så lite som mulig de følgene dagene. disse tingene klarer jeg ikke å snakke med mamma om. men jeg får jo ikke noe hjelp for BUP synes ikke jeg har det vanskelig nokk til og prioritere meg, men hva faen vet de om det når grunnen til at jeg trenger noen er fordi jeg ikke kan si alt til mamma. de vet jo faen ikke hvordan jeg har det, hvorfor blir man ikke prioritert? dette er helt jævlig.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei kjære deg!

Jeg forstår frustrasjonen din over at det ikke er så lett og få hjelp når man først ber om det. Det er fint at du har moren din som kan støtte deg og jeg er helt enig med deg at det ikke er alt du trenger å snakke med henne om. Det kjenner du best etter selv og hva du er komfortabel med.

Det er ikke så lett og forstå det offentlige helsevesenet - det er mange som strever og mange som trenger hjelp. Derfor blir det prioriteringer og ventelister. Det kan også oppleves frustrerende når man først ber om hjelp også må man vente en stund før man får hjelpen man trenger.

Mitt beste råd til deg er å ikke gi opp. Snakk med fastlegen din om akkurat det du sier til oss. Du kan få samtaler og helseundersøkelser også hos fastlegen din. Du kan også få henvisning til ernæringsfysiolog slik at du kan få veiledning og oppfølging rundt mat. Du kan også få henvisning til BUP. Jeg forstår at du har en indre kamp hver dag om hva du kan spise og ikke. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Det er også mange kommuner som har tilbud om samtaler med psykolog uten at man trenger henvisning fra lege først. Kanskje du kan undersøke hva som finnes av tilbud der du bor?

Jeg legger også ved noen artikler her som kan være til god hjelp for deg.

Ønsker deg alt godt.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 16.9.2023