Jeg lurer på om dette kan være tegn på sosial angst?

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Det er fint at du ønsker å gjøre noe med frykten din for å snakke med fremmede, snakke høyt og foran klassen.

Det er mange ungdom som utvikler litt eller mye sosial angst akkurat i tenårene fordi det blir viktigere enn noe annet å passe inn og ikke skille seg ut eller dumme seg ut. Når det blir så utrolig viktig, så kommer frykten.

Angst handler om en irrasjonell (falsk) frykt for noe som ikke er farlig, men som hjernen tolker som farlig og tror du må beskyttes ved å sette kroppen i kamp/flykt modus.

Den sterkeste kraften til angsten er unngåelsen. Nemlig at du prøver å unngå alt som utløser denne frykten. Men siden det er en feilplassert og falsk frykt, så er det viktig å motarbeide denne. Hvis du "følger angsten" og unngåelsen, så vil angsten bare forsterkes.

Den eneste måten å gjøre det utrygge trygt på, er å utfordre deg selv litt hver dag. Da bygger du deg selv opp, og gjør det motsatte av hva angsten vil at du skal gjøre. Du må erfare at det ikke er farlig (for det er det jo ikke!), sånn at hjernen slutter å sette kroppen i kamp/flykt modus.

Minn deg selv på at det finnes absolutt ingenting som er farlig ved det å snakke med andre mennesker. Andres tanker om deg, er ikke farlig.

Ta små sosiale sjanser hver dag og gi deg selv ros og anerkjennelse for innsatsen, ikke utfallet. Det er innsatsen og det å tørre å gå utenfor komfortsonen som er viktig, ikke hvordan det blir tatt imot.

Det kan også være lurt å øve deg på å snakke om tanker og følelser. Da blir du litt bedre kjent med deg selv og står stødigere i motbakker. Du kan f.eks. be om samtaler med helsesykepleier/psykisk helsearbeider på skolen din eller HFU.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no