Jeg har det bra, men er allikevel ganske lei meg.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg kan godt forstå at du føler deg litt trist når du opplever å være i skyggen av broren din, selv om du gjør en flott innsats i å oppmuntre og glede vennene dine.

Du sier at du tror du bare må godta det, og det har du vel rett i. Det nytter ikke å prøve å være en du ikke er, det fører ingenting godt med seg. Samtidig så kan det være at du har litt for negative tanker om deg selv? Neste gang du får lyst til å grine, tenk etter, hva var tanken som gjorde deg så lei. Det er nemlig alltid en tanke før en følelse. Og når tanken er negativ, så fører det til en lei følelse.

Jeg legger ved et par artikler som handler om negative tanker som du kan lese.

Du sier ikke hvorfor du og broren din henger med de samme folkene? Er dere nesten like gamle, er han eldre eller er han yngre enn deg. Hvis han er eldre enn deg, så er deg ofte sånn at den eldste får mest status anerkjennelse kanskje?

Jeg synes du skal fortsette med å være den smilende og positive fyren, som er grei og hyggelig, oppmuntrende og interessert i de andre rundt deg. De kjenner deg, og de stoler på deg. Kanskje de også tar deg litt som en selvfølge? Jeg er sikker på at du er den trygge og gode, som vennene dine regner med kommer til å være der for dem, når de trenger det.

For egen del så synes jeg du skal snakke med noen om dette. Du kan gjerne snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)