Jeg er lei av alt sammen, føler jeg ikke får puste når jeg tenker på skolen

Hei,

Det høres ut som du har opplevd veldig mye på en gang, samtidig som du er i en stressende tid med skole og mange endringer. Da er det ikke så rart at du kan kjenne deg overveldet.

For det første kan det være viktig å fokusere på ett og ett problem av gangen når du skal forsøke å løse litt opp i dem.

Når vi blir overveldet er det lett å spinne videre på tanker på absolutt alt sammen samtidig, men da blir vi så klart mer overveldet av det.

Uansett om du har ett eller flere problemer å løse så må du alltid starte med ett og ett av gangen, begynne der du er, og gjøre litt og litt for å få det annerledes.

Jeg skjønner at du kan kjenne deg skeptisk til å be om hjelp når du opplever det som at du bare blir misforstått og ikke støttet. Likevel høres det ut som du virkelig trenger mer støtte, hjelp og trøst enn det du får nå.

Det er også viktig å huske på at du ikke trenger å få hjelp av de samme som har snakket med deg tidligere, om du opplever det ikke har hjulpet.

Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen, eller du kan snakke med noen på helsestasjon for ungdom. De på en helsestasjon kjenner ikke nødvendigvis hele din historie, og trenger heller ikke få vite alt om deg for å kunne hjelpe deg med noe av dette.

Du kan også ringe eller chatte med hjelplinjer, der du kan være anonym som du er her, og få hjelp med noe av det som nå overvelder deg, for eksempel.

Det å snakke med noen om hvordan du har det og hva som skjer med deg kan hjelpe deg til å kjenne deg litt mindre overveldet og "fanget" i det. I tillegg kan du få hjelp til å komme på gode ideer til hvordan du kan få det bedre, og slappe av.

Når det er veldig mange ting på en gang kan vi trenge litt hjelp til å dele opp problemene, og dele de i mindre biter som vi kan løse litt og litt.

Du er allerede i gang med å be om litt hjelp når du skriver her til oss, og det er veldig fint.

Likevel høres det ut som du også kan ha godt av å ha litt mer støtte fra de som er rundt deg i hverdagen din også. Det er derfor jeg oppfordrer deg til å se om du kan revurdere det med å skaffe deg hjelp.

Så har jeg lyst til å si at det er viktig at du husker på at det ikke er verdens undergang om du ikke får alle de beste karakterene nå, eller om planene dine for vgs eller tiden etter ungdomsskolen blir litt annerledes enn tenkt.

Skole er viktig, og akkurat nå er det nok mye press og det kan kjennes ut som liv og død. Men du har mange muligheter til å finne ut av hva du vil bli, hva du vil gjøre, og hvordan du skal nå målene dine.

Det er ikke rart at du er stresset for dette, og det er klart det blir mye mer krevende når du i tillegg skal flytte og det er vanskelig sosialt på skolen.

Jeg kan skjønne at det kjennes vanskelig at barnevernet ble kontakten. Samtidig kan det være verdt å snakke med dem for å se hva de kan hjelpe til med? Barnevernet har flere tiltak og måter de kan hjelpe familier til å snakke bedre sammen, og finne ut av vanskelige situasjoner på.

Det er i alle fall ikke meningen at du skal gå alene med alt dette her. Hvis du ikke vet hvordan du skal begynne snakke med noen om dette kan du huske på at du kan velge en ting å snakke om, og du kan forberede deg på forhånd.

Du kan for eksempels skrive ned det du vil fokusere på eller si, eller du kan bruke det du har skrevet her til oss og vise noen.

Kanskje du kan starte med å snakke med en lærer om at du gruer deg til eksamen, for eksempel? Eller fokusere på et fag du har lyst til å forbedre?

Kanskje hjelper det å få snakket med noen utenfor skolen din om hvordan konflikten med disse guttene er for deg? Eller hvordan det har vært at barnevernet ble kontaktet?

Husk at ingenting er håpløst, selv om det kan kjennes sånn ut. Dette er en midlertidig situasjon som kommer til å endre seg, og du kan påvirke den og få hjelp til å endre den.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg også, og håper noe av dette hjelper deg litt videre, så du kjenner du kan puste litt lettere etter hvert.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no