Jeg føler at ingenting går min vei, hva skal jeg gjøre?

Hei,

Det høres ut som du har det fryktelig slitsomt og at det er mye som skjer på en gang. Da er det ikke så rart du blir stressa, trist og sliten. Men det er veldig godt jobba, alt det du gjør for å holde ut midt i at det er såpass vanskelig. Det er også fint at du forsøker å finne ut av hva du kan gjøre for å få hjelp og hjelpe deg selv.

Noen av de tankene du kan få om at ingenting går din vei og at det kjennes ut som du er en skuffelse handler nok om hvor vanskelig det er for deg nå. Når vi får det veldig strevsomt med mye krangling og at ting som skole eller jobb går skeis, så blir vi triste, og da er det lett å tenke mørke tanker om seg selv og livet.

Da er det viktig å minne seg selv på at de tankene kanskje kommer nettopp fordi du strever mye, ikke fordi det er sant. Generelt sett har vi mennesker en tendens til å tro veldig på det vi tenker eller føler, og det er det noen ganger viktig å minne seg selv på. Bare fordi du får en tanke om at ingenting går din vei, eller at det kommer til å være sånn for alltid, betyr ikke at det stemmer.

Akkurat nå er mange ting veldig vanskelig, akkurat nå er det mye krangling og vanskelig på skolen. Det trenger ikke bety at det vil være sånn resten av livet ditt, eller at en del av disse tingene ikke kommer til å ordne seg.

Vi kommer fort i en ond sirkel der vi sover dårlig fordi vi stresser, og når vi sover dårlig blir andre ting fort enda vanskeligere. For eksempel det å ta vare på seg selv, dusje, spise sunn mat, konsentrere seg på skolen, ha tålmodighet med venner, og så videre.

Se om du kan være litt trøstende og snill med deg selv. Akkurat nå er det mye som er vanskelig, da er det ikke rart du sliter litt.

Jeg hører også på måten du skriver at du kanskje tar inn alle problemene litt samtidig, eller føler deg ganske overveldet av at alt kommer på en gang. Det kan jeg forstå, og da tenker jeg det er viktig for deg å forsøke dele opp problemene litt. Forsøk å ikke tenk på alt som er vanskelig samtidig.

For eksempel: Hva, konkret, er vanskelig med eller på skolen? Er det sånn at alle fag er vanskelig? Eller er det noe du sliter med spesielt? Hvordan kan du få hjelp med det i så fall?

Hvis det er mer det at alt er vanskelig fordi du strever med å konsentrere deg, så ville ikke det vært så rart. Hvis du har slått opp med en kjæreste, krangler med venner og det i tillegg er mye krangling hjemme, så blir det selvsagt vanskelig å fokusere godt på skole, og prestere der.

Det er også mange som kjenner at skole blir mer vanskelig når de begynner på ungdomsskolen, og du er i tillegg midt i en periode av livet med utrolig mange endringer.

Når det kommer til kranglingen med venner, er det konstant, eller er det noen spesielle krangler som det er mulig å rydde opp i? Har du noen gode venner du kan snakke med om hvordan du har det? Kan du snakke med familien?

Noen ganger når vi får det vanskelig så holder vi det for oss selv. Kanskje får du tanker om at du ikke vil være en byrde for venner og/eller familie, men forsøk å huske at det er fint for venner og familie å kunne hjelpe. Stort sett synes folk det er fint å kunne hjelpe andre, spesielt de de er glad i, og de er nok opptatt av at du skal ha det bra. Hvis de ikke er det, trenger du kanskje å få noen folk rundt deg som ønsker det beste for deg.

Hvordan er det med konfliktene i familien, er det noe nytt eller har det vært sånn lenge? Hva går det ut på, og hvordan går det ut over deg? Hvis det er mye krangling hjemme så er det mulig å kontakte familievernkontor eller barnevernet for å få hjelp med bedre samarbeid i familien. Hvis du kjenner at det ikke er nødvendig eller riktig for deg, har du mulighet til å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det?

Generelt høres det ut som det er mye som skjer, og at du sitter med alt sammen alene. Jeg tror det første du burde gjøre er å finne en måte å snakke med noen om hvordan du har det. Jeg har skrevet noen forslag til å dele opp problemene i teksten over her, men det hadde nok også vært nyttig for deg å få litt hjelp og støtte i den sorteringen.

Du nevner selvskading og selvmordstanker, at du er sliten og trist. Det er tegn på at du er veldig overveldet og trenger trøst og støtte fra andre. Jeg håper du kan snakke med venner og familie, kanskje det også kan dempe noe av konflikten rundt deg. Så kan du også gjerne snakke med en lærer eller helsesykepleier, og sånn også få sett på det du strever med av skole.

Alt det du skriver om er det mulig å få hjelp med, og ingen skal trenge å måtte gå med det alene. Jeg er stolt av deg som prøver, og som jobber så hardt som du gjør, det er utrolig bra jobba. Fortsett med det. Det kommer til å bli bedre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no