Søsteren min sliter med anoreksi og depresjon. Hvordan gjøre det bedre?

Jente, 16

Hei. Jeg har en søster som er 21 år gammel og har slitt med selvbilde, anoreksi og depresjon. Jeg vil at hun skal åpne opp til meg og hun har det, men jeg vet at hun ikke vil si alt. Jeg er ikke alltid tilstede pga skole og vil greie å snakke med henne ordentlig sånn at hun kommer til meg, hva kan jeg gjøre bedre? Hilsen bekymret 16 åring.

Hei!

Så fint at du bryr deg om søsteren din og ønsker at hun skal vite at du er der for henne. Hun er heldig som har deg. Det er fint at hun allerede har begynt å åpne seg for deg.

Når noen har psykiske vansker som anoreksi og depresjon, kan det være vanskelig å sette ord på alt man føler og tenker. Man går gjerne inn i en egen “boble” der man ikke så lett blir tilgjengelig for andre. Så det kan tenkes at søsteren din trenger tid eller synes at noen ting er krevende å snakke om, selv om hun er glad i deg og stoler på deg. Jeg håper du kan minne deg selv på det dersom du kjenner at kommunikasjonen blir vanskelig.

Du spør hvordan du kan gjøre forholdet mellom deg og søsteren din bedre. Til det, vil jeg svare at du absolutt ikke trenger å ha lange eller dype samtaler for at det skal ha verdi. I situasjonen som søsteren din er i så orker hun kanskje heller ikke snakke så lenge av gangen. Jeg tror at det å gjøre gode handlinger for hverandre og bruke tid sammen er minst like viktig som å snakke.

Hva kan dere gjøre som kan gi glede? Noen forslag:

Spør om hun vil se en film eller spille/game med deg.
Send henne en morsom video eller en reel du tror hun vil like.
Sett deg i nærheten eller hold henne med selskap hvis hun gjør noe, selv om dere ikke snakker så mye.
Ta frem noen bilder/album fra da dere var yngre og spør om hun vil se sammen med deg.
Hvis du tror hun kan orke det, spør om hun vil gå en tur ute eller kanskje besøke en slektning dere har i nærheten.
Og hvis det skulle by seg en anledning der du får lyst til å snakke litt med søsteren din så kan du f.eks si dette: “Jeg vil bare at du skal vite at jeg er glad i deg og at jeg bryr meg om hvordan du har det”. Det kan være godt å vite for henne. Om du ikke vil si det, så skriv det i en melding.

Du skriver at du ikke alltid er til stede fordi du går på skolen. Det er helt OK, du har lov å gjøre dine vanlige ungdomsting. Du kan være en veldig god støtte uten at du har ansvar for at søsteren din skal bli frisk. Hvis hun fortsatt strever mye, er det viktig at hun også får støtte fra foreldrene deres eller andre voksne og helsepersonell. Det håper jeg hun får. Ogjeg håper du får hjelp og, dersom du kjenner at det blir for tøft for deg. Du er jo en pårørende og det kan være krevende på mange måter.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt her som handler om å det å være pårørende og hva man kan gjøre om man strever med spiseforstyrrelser og depresjon. Les dem så får du mange flere tips. Håper dette var til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 13.10.2026