Spørsmål og svar

Hvordan kan jeg gjennomføre skoleoppgaver og få tilrettelegging?

Jente, 16

Hei! Har du noen tips til hvordan en som sliter veldig med prokrastinasjon, depresjonssymptomer og burnout kan få gjort skolearbeidet i tide og få yte sitt beste uten tilgang på psykologisk helsehjelp? Og er det mulig å få ting tillrettelagt på skolen (videregående) når man ikke har diagnose? Isåfall, hvordan gjør man det? Jeg trenger ikke så mye egentlig, bare kanskje litt mer tid til å få gjort ting og kanskje litt hjelp til å motiveres til å jobbe elns. Men om det ikke er mulig vil jeg ha tips til hvordan jeg kan gjøre det selv. Jeg aimer for 5ere og 6ere, og jeg har alltid vært en smart elev som vil få ting gjort, men det er sykt vanskelig i det siste og det blir bare verre.

Hei.

Hvis du strever med at du er mye sliten og lite motivert, og derfor utsetter ting eller synes det er vanskelig å fullføre, så er det kanskje først og fremst viktig å se litt på hvorfor det er sånn.

Har det rett og slett vært for mye skolearbeid og stress over lang tid? Eller har det skjedd noe annet som påvirker deg negativt?

Er det noe du kan justere i hverdagen din så du får litt mer pusterom og tid, også til å slappe av og hente energi?

For det du beskriver høres ikke så veldig bærekraftig ut. Om du hele tiden kjenner deg for sliten til å gjøre det du skal gjøre, så vil det sjeldent være effektivt å bare peise på, på samme måte ute å endre noe.

Du skriver at du har mål om veldig gode karakterer, noe som jeg kan forstå og det kan være fint å være ambisiøs.

Samtidig kan det bli vanskelig samtidig med at du strever mer, og det kan også bli et ekstra press på deg som gjør oppgaver vanskeligere å gjennomføre.

Når vi blir perfeksjonistiske og ønsker et spesielt resultat med det vi gjør, så kan det i seg selv føre til utsettelse og at vi bruker for lang tid på en oppgave.

Om du bare skal gjøre noe, eller om du er mer opptatt av det du skal lære underveis, så vil du kunne kjenne at det ikke er like skummelt eller slitsomt å starte oppgaven.

Så en ting du kan gjøre er å undersøke med deg selv om du kan bry deg litt mindre om resultatene dine, i alle fall akkurat nå.

I alle fall se om du kan legge merke til hvor mye tid og energi du bruker på å tenke på resultatene dine, og på den måten se om det er en stressfaktor.

En annen ting du kan se på er hvordan resten av livet ditt er. Er det sånn at du er ensom eller driver med lite annet enn skole? Eller har du steder der du kjenner mer energi? Noe som gir deg påfyll?

Når vi blir slitne trenger vi hvile, men hvile handler noen ganger om andre ting enn søvn eller å ligge på sofaen. Det kan handle om å være sammen med venner, drive med fysisk aktivitet, lære noe nytt, være i naturen, og så videre.

Får du tid til, og tar du deg tid til, noe sånt som gir deg energi? Eller er det bare tid og ork til skole, og det å komme seg gjennom oppgaver?

Det er typisk at vi kun fokuserer på det vi må eller bør gjøre, og jo mer slitne vi er desto mer gjør vi det. Men det blir fort en ond sirkel, hvor vi bare blir mer og mer sliten av det som sliter oss ut.

Nok søvn, god og sunn mat, og fysisk bevegelse er også viktig for energinivå og læring.

Det kan også være fint å ta en sjekk hos lege for å undersøke hvordan det står til med nivåer av jern og vitaminer i kroppen. Mangler her kan gi lav energi, så om det er lenge siden du har sjekket det kan det være en god ide.

Til sist vil jeg si at det ikke er sånn at alle trenger psykologisk helsehjelp for å få det bedre. Det betyr ikke at det ikke kan være fint å snakke med noen. Du kan snakke med venner og familie, eller du kan snakke med en lærer, helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom.

Vi mennesker trives med, og trenger, andre mennesker. Det betyr ikke alltid å gå i terapi eller veldig profesjonelle samtaler med fremmede, det betyr like mye det å søke trøst, støtte og hjelp fra andre.

Det å snakke om hvordan du har det kan gjøre deg mindre overveldet, få tanker ut av hodet så du slipper sitte alene og gruble, og gi andre sjansen til å gi deg gode råd du ikke kommer på selv. Du blir også mindre ensom av det, og ensomhet er noe som gjerne gjør oss triste og slitne.

Hvis du ikke kjenner du har noen du kan snakke med, så er kanskje det et problem i seg selv? Kanskje det er en god ide å jobbe litt for å få et bedre nettverk?

Du kan også bruke skriving som et alternativ til det å snakke med noen. Skriving hjelper på en del av de samme måtene som samtaler gjør, ved at du kan bli mindre overveldet av tanker og følelser, og du får sortert hva som skjer.

Når det kommer til tilrettelegging kan du snakke med skolen og lærerne dine om det. Skolen har plikt til å tilpasse opplæringen din, og det er mulig de kan hjelpe deg med å finne gode løsninger.

Det kan derimot også hende at du trenger mer tilrettelegging, og da vil det være nødvendig å snakke med PP-tjenesten. PP-tjenester er Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste, og de hjelper til med utredning og individuell tilrettelegging på skole.

Du kan selv kontakte dem for råd og veiledning, men om du skal få hjelp fra dem trenger du henvisning fra skolen din. Kanskje er det lurt å kontakte dem hvis du er nysgjerrig på dette med tilrettelegging?

Skolen har altså plikt til å hjelpe deg, og du trenger ikke diagnose for det, men om det ikke fungerer eller de vurderer at du trenger mer hjelp enn de kan gi, kan PPT bli aktuelt.

Jeg håper dette svarte på det du lurte på, og ønsker deg lykke til videre. Jeg legger ved en del artikler og lenker, en del om tilrettelegging på skole.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 30.5.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål