Vil jeg reagere på laktose dersom jeg ikke har laktoseintoleranse?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Dersom du har en negativ gentest for laktoseintoleranse betyr dette at du produserer enzymet laktase, som bryter ned melkesukkeret (laktose). Så lenge du har dette enzymet skal du i teorien være i stand til å bryte ned laktose. Til tross for dette er det vanlig at enkelte produserer mindre av enzymet etter hvert som de blir eldre, og man kan oppleve å reagere mer på laktose.

Hvor mye laktose du tåler kommer an på hvor mye laktase du produserer i tynntarmen din. Selv ved laktoseintoleranse vil de aller fleste tåle opp mot 12 g laktose i løpet av en dag, noe som tilsvarer innholdet i et glass melk. Dersom du mistenker at du reagerer på laktose kan det hjelpe å spre laktose-inntaket ut over til de ulike måltidene. De fleste med laktoseintoleranse vil tåle noe laktose, men mengden vil variere fra person til person. Det er viktig at du prøver deg litt frem for å se hvor mye du tåler.

Ved IBS er det mange faktorer man kan reagere på, og en del ulike matvarer. Noen matvarer kan gi mer plager for fordøyelsen enn andre, også hos de uten IBS. De fleste vil reagere dersom de spiser mye av kål, bønner, erter, løk, hvitløk, sopp, sukkerfrie pastiller og tyggis, noe som er helt normalt. Hos de med IBS har de en ekstra følsom tarm, noe som kan føre til ekstra magesmerter ved inntak av slike matvarer.

For å redusere plagene ved irritabel tarm må man derfor redusere inntaket av matvarer som inneholder mye FODMAP. Eksempler på matvarer med mye FODMAP:

• Hvetemel, rugmel, bygg og havre
• Løk, hvitløk, blomkål, rosenkål, sopp, avokado
• Eple, pære, mango, vannmelon, nektarin, plomme, aprikos, tørket frukt, juice og honning
• Sukkerfrie pastiller og tyggis
• Melkeprodukter som melk, yoghurt, brunost, melkesjokolade (kun ved laktoseintoleranse)

Igjen, så er det er viktig å være klar over at du ikke skal kutte ut alle disse matvarene, men gå gjennom en systematisk utprøving for å finne ut hva du faktisk tåler og ikke, og finne erstatninger for det du reagerer på. Ofte er det nødvendig med veiledning av helsepersonell for å klare dette. Kanskje det kan være aktuelt å spørre fastlegen din om en henvisning til klinisk ernæringsfysiolog? De vil kunne hjelpe deg med å se gjennom kostholdet ditt og komme med spesifikke råd for hva du bør prøve ut for å kartlegge hva du reagerer på, og hva du ikke reagerer på.

I tillegg er det en del med IBS som merker bedring med mer fysisk aktivitet, samt perioder med mindre stress. I denne artikkelen kan du lese mer om IBS, og hvilke generelle råd som anbefales.

Jeg legger ved noen flere nyttige artikler som jeg anbefaler deg å ta en titt på.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no