Jeg må leve som vanlig igjen, alle andre lever videre.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Det er viktig at du tar deg selv på alvor og snakker med noen om hvordan du har det. Du skal ikke ha det så strevsomt og forsøke å håndtere det helt på egenhånd.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine. Vær åpen og ærlig, fortell om hva du tenker på og om følelsene har. Forsøk å være konkret på det du tenker på. De kan støtte deg og gi deg den tryggheten og kjærligheten som du trenger nå, samtidig som de kan søke hjelp for deg, slik at du kan få det bedre.

Du kan også gå innom Helsestasjon for ungdom. De har åpent nå i sommerferien og der kan du få tilbud om støttesamtaler over tid. Det kan være bra for deg å få sortert litt i tankene dine.

Det er ikke uvanlig å ha sånne tanker som du beskriver at du nå har etter å ha opplevd noe såpass traumatisk. Det kan for mange føles veldig rart at "livet bare går videre". Dette kan du få hjelp til å sette ord på og du kan god støtte gjennom samtaler med profesjonelle. Det er ikke nødvendigvis en psykolog som må til her. Helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen eller rådgiver kan også tilby hjelp.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen