Jeg føler meg utestengt, hva kan jeg gjøre?

Jente, 15

Jeg begynte akkurat i 9. og hadde god relasjon med vennene mine. Fra første skoledag ignorerer de meg og utestenger meg sterkt, jeg griner hver dag. Vi har halv klasse på skolen i en del timer, og alle vennene mine kom i en gruppe og jeg i den andre. De sa til meg «det er jo ikke så farlig, det går jo fint det» noe de kun sier fordi de ikke forstår og er bare skipe mot meg. Dagen etter noe lignende og de finner på noe uten å spørre meg. Og dagen etter det får vi beskjed om at vi skal på telttur med skolen. Så sier alle vennenene mine at de gleder seg så mye, snakker om hva de skal gjøre og hvordan, hvorfor de skal gjøre det slikt og hva de skal ha med. Så sier hun ene « hva med deg da, hvem skal du sove med? Fordi det er jo velig trangt om du blir med da… det går sikkert fint og sove alene også… jeg er så dritt lei, faen ta de drittungene. I tilleg til dette tok et familiemedlem selvmord i våres (sliter fortsatt med å godta og forstå det) og sliter mye på skolen.

Hei!

Det er vondt å lese at du blir utestengt av vennene dine. Det er ikke rart at dette gjør deg trist.

Noen ganger vet ikke ungdom at de utestenger eller sier ting som ikke er greit. Det kan være ulike årsaker til det, men det kan handle om at som ungdom så tenker man mest på seg selv og mindre på andre. Så hvis du får til å si fra til dem om hvordan du opplever vennskapet nå, kan det hjelpe.

Hvis det er en av de vennene du føler deg litt nærmere så kan det være fint å si det til den personen først. Vær åpen om at du føler deg på utsiden og at det kjennes vondt.

Så tenker jeg at det er viktig at du snakker med kontaktlæreren din om dette. Kontaktlæreren har kanskje noen tiltak som kan hjelpe når dere skal dele inn i grupper eller hvem som skal sove i telt sammen. Lærere kan styre slike ting.

Du skriver at du har opplevd et selvmord i familien for ikke så lenge siden. Det er noe som kan påvirke hvordan du har det nå. Når du har det vondt er det ikke så lett å ta tak i noe annet som er vanskelig, som at du føler deg utestengt. Derfor vil jeg anbefale deg å snakke med en voksen om hvordan du har det.

Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Det kan være godt for deg å dele følelsene dine og snakke om det som har skjedd i familien din. Det kan du gjøre trygt hos helsesykepleier, samtidig som du får støtte og råd.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 21.8.2026