Hva gjør jeg når jeg blir stresset i møte med folk jeg ikke kjenner?

Hei

Det kan være vanskelig å skille på om du er sjenert eller har sosial angst.

Å være sjenert vil si at du kan bli forsiktig, tilbakeholden, stresset eller nervøs rundt andre mennesker, særlig om du ikke kjenner dem så godt. Da er det vanlig å få tanker om å ikke være bra nok og være redd for hva andre kan tenke om deg.

Å være sjenert er ganske vanlig.

Du beskriver at du blir redd, stressa, nervøs og skjelver, får vondt i magen, at hjernen blir helt blank når du må snakke med eller gjøre ting med nye folk. Du blir redd for å si eller gjøre noe flaut eller rart. Noe som igjen fører til at du overtenker.

Når du er sjenert eller flau, blir du også gjerne litt stressa. Da skjer det en del kroppslige reaksjoner, som er helt vanlige.

Noen kan oppleve disse reaksjonene som ubehagelige, som igjen kan gjøre ubehaget sterkere.

I slike situasjoner er tanker om hva folk synes om det helt vanlig.

Og jo mer du tenker disse tankene, jo sterkere vil de bli.

Start med å akseptere at du er sjenert. Mest sannsynligvis er du omgitt av flere som strever med akkurat det samme og det er ikke så farlig om andre ser det på deg.

Samtidig er det viktig at du ikke gir etter for en fristelse til å unngå situasjoner hvor du kan kjenne at du blir stresset og du begynner å tenke på hva andre synes om deg. Dette kan medføre at det kan utvikle seg til sosial angst.

Her er noen tips til hva du kan øve deg på:

1. Snakk foran andre, øvelse gjør mester. Ta den tiden du trenger.
2. Mingle mer med noen som du ikke kjenner så godt, ta gjerne med deg en venn som du stoler på og som kan "hjelpe" deg når det blir vanskelig.
3. Si det som det er, jeg er sjenert og hva det gjør med deg. Særlig til den vennen du ber hjelpe deg.
4. Hold ut!

Du kan snakke med helsesykepleier og dine foreldre om det du sliter med. Helsesykepleier treffer du enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Helsesykepleier er vant til å snakke med unge om alt mulig, også dette som du strever med nå og vet hva som kan være til hjelp for deg.

Foreldrene dine har kanskje hatt det på samme måte. Husk de har vært unge en gang de også. De kan ha erfaringer og tips om hva du kan gjøre for å takle dette på en hjelpsom måte for deg.

Under her har jeg lagt ved noen artikler med informasjon som kan være nyttig for deg, og selvhjelpsverktøy for grubling.

Gi gjerne en tilbakemelding til ung.no når du har prøvd selvhjelpsverktøy. Vi vil gjerne vite hva du synes og om det hjelper.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no