Spørsmål og svar

Har jeg sosial angst eller er jeg sjenert?

Jente, 17

Hei, lurer litt på hva forskjellen på å være redd og stressa og faktisk ha sosial angst. Jeg går på treningssenter og har egentlig ikke noe problem med å bruke apparater jeg vet hvordan fungerer. Men spessielt på vektrommet der det er mest av ungdomsgutter og menn, jeg kjempe ukomfertabel og greier såvidt å gå inn. Jeg føler alle ser på meg, hvordan jeg gjør ting feil osv. i sommerferien har det ikke vært så stort problem siden jeg trente da minst folk var der. Men etter skolen starta har det blitt fult med ungdommer fra skolen min og store trente menn. Jeg gikk såvidt inn så meg rundt for å så stresse med og gå ut igjen. Det eneste jeg greier å tenke på er at folk ser på meg og at jeg gjør ting feil og at d er så mange der. Idag måtte jeg dra hjem uten å få trent fordi jeg ikke fikk gjennomført d programmet jeg skulle. Også ny skole og jeg syntes d er utrolig Vansklig å prate med nye. Har hele livet blitt kaldt «sjenert» men nå lurer jeg på om jeg heller kanskje kan ha sosial angst

Svar

Kjære deg

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette som er viktig for deg.

Å være sjenert vil si at du kan bli forsiktig, tilbakeholden, stresset eller nervøs rundt andre mennesker. Særlig om du ikke kjenner dem så godt.

Det er vanlig å føle seg sjenert, spesielt i ungdomstiden. De fleste vil oppleve å være sjenert i løpet av livet sitt.

Men når det å være sjenert hindrer deg i å gjøre ting du har lyst til i hverdagen, kan det utvikle seg til sosial angst.

Sosial angst er at du over tid er redd for situasjoner der du møter andre mennesker.

Du kan bli redd for å si eller gjøre noe pinlig eller bli vurdert av andre. Du kan oppleve en sterk redsel for å bli oppfattet som dum, kjedelige eller ikke bli likt. Disse bekymringene kan bli så store at du unngår sosiale situasjoner eller at du holder ut, men med et intenst ubehag som skjelving, hjertebank, kvalme, svimmelhet og konstant selvkritikk.

Selvfølgelig kan dette gå over av seg selv. Men dersom du opplever dette som fryktelig strevsomt, vil jeg anbefale deg å oppsøke noen å snakke med. Slik at du kan få hjelp og unngå at dette utvikler seg til å bli mer alvorlig.

Du kan snakke med helsesykepleier om dette. Helsesykepleier på skolen din, eller helsestasjon for ungdom.

Det kan også finnes tilbud i kommunen din. Søk under psykisk helse på din kommunes hjemmeside. Her kan du ta kontakt selv, uten henvisning fra lege. Kanskje helsesykepleier kan hjelpe deg med det, om du ønsker.

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg. Så ønsker jeg deg alt godt.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 19.8.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål