Han prioriterer alt annet enn å vaske huset. Hva gjør jeg?

Hei! Jeg forstår godt at dette er slitsomt. For dere begge. Det er veldig vanlig at når den store (eller lille) forelskelsen legger seg, så kan det komme små, irriterende vaner eller uvaner, opp til overflaten. Og disse kan irritere oss grønne og gule. Nå er ikke jeg dere eller i deres forhold, men etter hva jeg leser og forstår så virker det som at han kan være lite initiativtakende eller ansvarstagende på visse områder. Og det fører igjen til at dere begge er passive når det gjelder å ta initiativ og gjøre ting for felleskapet. Forstår jeg deg riktig?

Da er det flere ting jeg tenker du kan gjøre:

1. Avklare forventninger. Snakk om hva som er viktig for deg i forholdet. Snakk ut i fra deg selv, og forklar han hva du ønsker og trenger fra han. Så kan du spørre han om hva han ønsker og trenger fra deg. Se de to artiklene under. Her er det både hvordan man kan snakke med partneren om hva som plager en i forholdet og hva man kan forvente seg av seg selv og den andre i forholdet.
2. Lag klare avtaler om husarbeid. Her er samboer appen en suksess for mange, eller at man har lister over ansvarsoppgaver. La den andre være, og la den andre få gjøre de tingene når det selv passer. Gi hverandre en tidsfrist for når det gjerne burde ha vært gjort, og når det må være gjort.
3. Ikke gjør den andres oppgaver. La det være. Hvis det er skittent, la det være skittent (så lenge det ikke går på helsa løs såklart). Med dette så gir dere hverandre nok space til at man får gjort ting i sitt tempo, man respekterer hverandres oppgaver og ansvar, samtidig som at man viser at man ikke tar mer ansvar enn det man skal eller orker.
4. Planlegg å gjøre hyggelige ting sammen. Lag hygge på agendaen som jeg sier, eller gjør noe gøy. Det kan også være at dere avtaler at kl 20.00 så skal vi ligge i hverandres armer og bare være stille sammen. Dere kan også gjøre noe den andre liker, eller ta initiativ til å gjøre noe nytt sammen.
5. Vi er forskjellige. Når man er litt forskjellige, som vi som regel er, så kan det være lett at man anklager den andre for å ikke være “sånn som oss”. Se heller på forskjellene dere har, og tenk at så heldige vi ser som er ulike! Da kan vi jo utfylle hverandre! Jeg tenker at det kan være en god ting å ville bli enda mer kjent med hverandre og utforske nye sider. Da knytter vi sterkere bånd, og blir en bedre lagspiller. Under så har vi en artikkel som kan hjelpe dere i å bli enda mer bedre kjent. - Og dette tenker jeg er godt for par, uansett hvor lenge de har vært sammen.
   
   Noen ganger så kan det være at man finner gode løsninger på ting, og man kan ha det veldig fint sammen. Andre ganger så kan det være at man finner ut at man er så forskjellige i måter å leve på - at det ikke går. Eller den ene kan oppføre seg som den voksne og ansvarstagende, og den andre kan være mer som et barn og ikke klarer/ønsker å ta ansvar.
   
   Dette er noe man finner ut av etter hvert, og her må man gi hverandre plass og tid, til å kunne få være seg selv og samtidig finne en middelvei som passer for dere begge.
   
   Hvis du hele tiden skal gå på hans akkorder så blir ikke det et sunt forhold i lengden. Det handler om å gi og ta, og gjerne gi mer enn man tar - og det gjelder såklart dere begge to! Jeg tenker at dere har et godt utgangspunkt, og du skriver at mye er bra. Supert! Kjør på det.
   
   Ikke vær redd for å si hva som plager deg og ikke i forholdet, og ta det opp med han før det blir et større problem. Jeg tenker at han også vil være glad for at du bryr deg og ønsker at dere skal ha det fint sammen.

Les artiklene under, de kan hjelpe dere. Ønsker dere alt godt og lykke til! Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.