Hvorfor reagerte jeg så sterkt?

Hei!

Jeg forstår at du føler deg kanskje litt sviktet og lei deg for at foreldrene dine ikke lyttet til deg slik de lovde deg. Det å bli skuffet kan gjøre at vi får noen følelser som gir et ubehag i oss.

Det høres ut som du har kontakt med helsesykepleier og at du har støtte der. Det er viktig at vi har noen vi kan snakke med om hvordan vi har det og som kan hjelpe oss å sortere i det som blir så vondt inni oss.

Det høres veldig vondt ut det som hendte etter at du forsøkte å snakke med foreldrene. Når vi blir misforstått eller ikke tatt på alvor så kan det gjøre at vi føler oss avvist eller såret for at de ikke klarer å lytte. Det kan igjen sette i gang noen vonde følelser i oss. Følelsene er et signal om at det er noe som har vært vanskelig og når ingen er der å hjelper oss å håndtere smerten så kan det gjøre at man kan bli nummen og føle at man mistet kontroll. Det er ikke din skyld at det ble sånn som det ble eller at du følte det du gjorde men det kan være vondt fordet. Det er helt naturlig reaksjon at man ikke vil ha det så vondt igjen. Men følelser er ikke farlige selv om de kan være vonde.

Mitt beste råd til deg er å fortsette og snakke med helsesykepleier. Der kan du si det du sier til oss. Det å ha et sted og sortere og bearbeide følelser kan hjelpe deg til å forstå deg selv bedre.

Når det kommer til foreldrene så er det ikke alltid så lett og få sagt hvordan man har det. Kan det være godt for deg å skrive det ned i et brev? Når vi krangler så blir ofte følelsene enda mer intense og det kan være vanskelig å sette ord på det man vil – dessuten så kan krangel gjøre at man sier og gjør ting man egentlig ikke mener. Dersom du føler de ikke lytter til deg så kan du si det når du opplever de ikke gjør som de lover.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Alt godt til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier