Bestevenninnen min oppfører seg annerledes. Det gjør meg veldig stresset.

Jente, 13

Hei, bestevenninnen min oppfører seg annerledes og det gjør meg veldig stresset. Den siste måneden ca har hun vert veldig annerledes enn vanlig. De små tingene som hun alltid gjorde med meg har hun på en måte stoppet med. Eller så gjør hun det med en annen. Hun er litt sånn type som før deg til å føle kjempeviktig helt til det er flere der. Jeg føler ikke at hun bryr seg mye om meg lengre. Hun er min aller beste venninne og jeg vill ikke miste henne. Og jeg skjønner ikke om jeg har gjort noe galt? Det føles feilt ut, men noen ganger er jeg glad når hun ikke er på skolen fordi at hun gjør meg veldig mentalt sliten og hun er veldig vanskelig å forstå. Og jeg vet at hun er kjempeflink på å lyve så jeg vet aldri om hun sier sandheten eller ikke. Jeg vil si noe til hun. men jeg tørr ikke. Hva gjør jeg?

Svar

Hei

Så fint du skriver til oss på Ung.no om det som er vanskelig for deg!

Det er ikke rart du føler det er vanskelig og blir stresset når venninnen din, som du kjenner så godt og som betyr mye for deg, begynner å oppføre seg annerledes.

Det du beskriver at hun får deg til å føle deg viktig når dere er alene, men ikke når andre er der er en vond opplevelse! Noen er jo slik at de liker oppmerksomhet fra flere og kan glemme hvordan det får andre til å føle seg. Det høres ut som om det er det du opplever. Da føler en seg tilsidesatt og det er ikke greit.

Det er ikke galt å føle på at du nesten kjenner litt lettelse når hun ikke kommer på skolen. Det betyr bare at akkurat nå så stresser forholdet deres deg mer enn det gjør deg glad.

Mitt råd er at du snakker med henne selvom du kvier deg for det og egentlig ikke ønsker det. Ettersom det plager deg såpass og du går rundt og har vondt i magen av dette, så kan det hjelpe å si noe av det samme du har skrevet til oss her. Du kan fortelle at du har følt deg litt utenfor i det siste, og at du blir usikker når ting er annerledes mellom dere.

Uavhengig av om hun klarer å gi deg en forklaring eller ikke så tenker jeg at det kan være godt for deg å fortelle henne hva du føler.

Hvis det ikke blir bedre så anbefaler jeg deg å snakke med en voksen du stoler på, som forelderne dine, en lærer eller helsesykepleier på skolen. Det kan være godt og er viktig å få litt støtte.

Med ønske om alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 29.11.2025