Jeg og venninnen min sliter med spiseforstyrrelser og selvskading

Jente, 13

Jeg har slitet med selvskading og har spiseforstyrrelser, jeg har en god venninne med samme problemer. Jeg har ikke skadet med selv på nesten et halvt år, venninnen min har nettop startet men, hver gang hun skader seg selv/ kutter seg opp, eller generelt gjør noe mot seg selv, så sier hun det og viser det til meg. Hver gang hun kutter seg selv så kommer hun til meg dagen etter og viser de ferske kuttene sine. Jeg får lyst til å kutte meg selv, kaste opp og forsvinne hver gang hun viser meg det. Hun sier hele tiden at hun ikke har spist på flere timer imens jeg står der og ikke har spist på et døgn. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi skal ikke starte på samme skole og jeg er redd hun kommer til å gjøre noen verre en å kutte seg selv.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Dette høres ikke bra ut verken når et gjelder deg eller henne. Det høres ut som at begge har det vanskelig og kanskje forsøker å få hjelp/trøst/forståelse hos den andre. Dette kan ofte føre til enda vanskeligere spiraler fordi man har ikkje overskudd til å kunne være en god støttespiller når man har det veldig vanskelig selv. Det kan også hende at man begynner å sammenligne seg selv med den andre på en uheldig måte.

Det er nok lurt at dere begge får hjelp hos profesjonelle slik at verken spiseforstyrrelsene eller selvskadingen får eskalert. Du forteller at du har holdt deg unna selvskading i 6 mnd og det er kjempebra - men du får trang til selvskading når venninnen din gjør det. Det er bekymringsfullt at du forteller at du ikke spiser på et døgn - dette er uheldig både fysisk og psykisk og det høres ut som du trenger å få dette på et bedre spor fortest mulig.

Det er lurt å si fra hjemme til foreldre slik at man kan få samtale hos fastlege for både sjekk fysisk og også henvisning til psykolog/BUP ved behov. Dersom dette blir vanskelig er det også mulig å gå til helsesykepleier alene uten foreldre. Dette gjelder både for deg og henne. Dere to kan ikke ordne opp i hverandre sine vansker alene og vil ha behov for at noen utenfra hjelper til.

Ønsker dere begge alt godt og masse lykke til!

Med god hilsen fra psykologen

Besvart: 18.8.2022