Vil gå til psykolog men er redd for at det er dyrt.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg er enig med deg i at det er lurt å snakke med noen når man sliter med en spiseforstyrrelse, er deppa og sliter med selvskading. Jeg er sikker på at du kan snakke med moren din om det du sliter med i forhold til mat, kropp og vekt, selvskading og depresjon uten at hun blir sint på deg. Hun vil bare hjelpe og støtte deg, og kan ta deg med til fastlegen din. Så kan fastlegen henvise deg til en psykolog på BUP. Det er gratis med timer hos psykolog på BUP og hos fastlegen fram til du blir 18 år.

Men det er noe ventetid på BUP så det kan være lurt at du har noen andre å snakke med mens du venter. Du kan selv ta kontakt med og snakke med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Det er også gratis hos helsesykepleier. Helsesykepleier kan også hjelpe deg å snakke med moren din om det du sliter med hvis du er redd for hvordan moren din vil reagere. Helsesykepleier kan f.eks. innkalle moren din til en fellessamtale med deg og helsesykepleier og kan da hjelpe deg å snakke med moren din.

Ikke fortsett å slanke deg og ikke fortsett å bruke maten og selvskadingen for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Snakk heller igjen med noen igjen om det du sliter med!

Både selvskading og spiseforstyrrelsessymptomer (f.eks. slanking og overspising) har en funksjon for de som sliter med dette. For de fleste handler dette om en måte å håndtere eller "flykte fra" vonde tanker og følelser på. Resultatet blir at man ikke tar tak i det man sliter med, men bruker selvskadingen og/eller spiseforstyrrelsen som en flukt og en uhensiktsmessig "løsning".

Det blir en evig flukt fra noe. En flukt som man egentlig ikke trenger, for verken tanker eller følelser er farlige og det finnes måter du kan håndtere disse på.

Løsningen for deg er IKKE å fokusere på å slanke deg eller bruke maten og selvskadingen for å fjerne deg fra vonde tanker og følelser. Det vil ikke gjøre at du får det bedre med deg selv. For de vonde tankene og følelsene vil ikke gå bort.

De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Jeg kan ikke svare deg på hva dette handler om for deg, men tror at du gjør dette for å "få fri fra" alle de vanskelige tankene og følelsene du sliter med.

Det som gjør at folk selvskader seg er vel at de vonde tankene og følelsene faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Jeg bruker ofte bilde om strutsen som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, som et bilde på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter.

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du kanskje opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Dette er noe som du kanskje trenger hjelp til. Du må skaffe deg hjelp igjen for det du sliter med av selvskading og vonde tanker og følelser, og mitt råd til deg er at du snakker med moren din/dine foreldre, fastlegen din og med helsesykepleier. 

Et tips til deg er at du skriver litt mer om det du sliter med, en side eller to, og så viser dette til de du snakker med. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv. Da vil de forstå hva du sliter med av spiseforstyrrelser, depresjon og selvskading og da vil de hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper og linker som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker og følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no