Vi får bare sett hverandre i helgene. Hva gjør jeg?

Hei! Dette forstår jeg er litt mye å ta innover seg!

For på den ene siden er du glad for at han begynner å trene igjen, og på den andre siden kjenner du på at du vil savne han og være sammen med han, samt at det å låse seg til helgene ikke er så gøy i lengden.

Her tror jeg rett og slett dere bare må se hvordan ting utvikler seg underveis, og fortsette å være åpne med hverandre - for der virker det som at dere er gode!

Det du kan gjøre, tenker jeg, er å finne muligheter for løsninger du også - for hva du tenker er bra for deg og ditt liv, og deres felles liv.

Hva med å reflektere rundt eller spørre om ting som:

1. Kan vi ha videochat på kveldene? Kan vi avtale noen tider slik at det ikke blir at man føler seg avvist hvis den andre ikke kan?
2. Kan du kanskje gå en tur med meg etter skolen en gang i blant?
3. Kan jeg stikke innom og si hei på treningen? Eller når han trener noen økter, kanskje jeg også kan være der og trene litt eller gjøre noe annet?
4. Kan dere ha det slik at dere sees to helger i måneden fast, også har dere åpen kalender de andre helgene?
5. Er det noen perioder dere nå vet at det er roligere, hvor dere kan glede dere til å sees?

Hvis man finner noen løsninger her, så tenker jeg at det kan gå fint, selv om det vil være et savn en stund og litt vanskelig å endre på vaner og rutiner.

Men hvis det ikke finnes rom for løsninger hos partneren din, så tenker jeg at det kan være greit å spørre han, og seg selv: har han evner og muligheter til å fortsatt være en tilstedeværende og god kjæreste?

For hvis han bare skal fokusere på seg og sitt, vil det bli mindre plass til deg og dere.

Nå er det flere som klarer å satse på idrett, og ha kjæreste, men her er det gjerne at man møtes litt å "halvveien". Hvor denne halvveien er, det er opp til dere å finne ut av sammen, men ikke hver og en av dere alene. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Til slutt vil jeg si at jeg tror det er bra å snakke med noen, så du ikke føler deg så alene om det. Her anbefaler jeg å snakke med en som kanskje også har erfaring med å satse på idrett, helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom, en klok voksen eller chatten under.

Håper noe av dette var til hjelp, og lytt til hode, hjerte og mage. Tilsammen er de ofte et godt kompass!

Sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.