Hei, jeg har mellomrom mellom lårene å vil hjerne at det skal bli der...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Det er veldig modig av deg å dele hvordan du har det, og jeg forstår at du går gjennom noe som er veldig vanskelig akkurat nå. Jeg forstår at kroppsbildet ditt og følelsene dine rundt mat og kropp påvirker deg sterkt.

Først og fremst er det viktig å vite at alles kropper er forskjellige. Mellomrommet mellom lårene, eller såkalt "thigh gap", er ikke noe som alle kan ha, uansett hvor mye de trener eller hvor lite de spiser. Det er genene dine som spiller inn, og det er ikke et tegn på hvor sunn eller "tynn" du er. Kroppen din vil naturlig endre seg når du vokser, spesielt i tenårene, og det er helt normalt.

Det kan være skremmende å føle at man må kontrollere mat og kropp på den måten du beskriver. Mat er viktig for at kroppen skal få energi og vokse, spesielt når du er i en fase hvor kroppen din utvikler seg mye. Man får pupper, bredere hofter, rundere rompe, mage og lår. Mange tror som deg at de har blitt tjukke, men det har de ikke. Utviklingen fra jente til kvinnekropp utgjør en vektøkning på 8 til 11 kilo. Vekten fordeler seg på bryster, mer fett på mage, hofter og lår og at du blir høyere. Man blir ikke tjukk, det er bare kroppen som inntar kvinneformen man skal ha resten av livet. Dette må man rett og slett venne seg til :-)

Å bekymre seg for å legge på seg noen få kilo eller hvordan kroppen din vil reagere på mat og trening skaper mye stress for deg, og det er ikke sunt å fokusere så mye på det. Det å spise normalt og variert, i tillegg til å være fysisk aktiv på en sunn måte, er det viktigste for helsen din.

Den følelsen av ubehag og skam når du spiser er et tegn på at du sliter med et negativt forhold til mat og kropp. Dette er noe som kan være veldig vondt å bære alene. Du sier at du ikke vil snakke med foreldrene dine, og jeg forstår at du ikke vil legge mer på dem når de allerede har mye å tenke på med søsteren din. Samtidig er det viktig at du ikke går gjennom dette alene. Husk at foreldrene dine har ansvar for dere begge, og om du ikke forteller det, og de oppdager det på et senere tidspunkt der du kanskje er blitt syk, vil det være mye værre for dem. da vil de være lei seg for at du ikke fortalte slik at de kunne hjelpe deg <3

Her er noen tips som kanskje kan hjelpe deg nå:

1. Snakk med noen du stoler på: Hvis du fremdeles ikke vil snakke med foreldrene dine, kan du prøve å finne en annen voksen du stoler på, som kanskje en lærer, en annen slektning, eller en venns forelder. Det er en god idé å snakke med helsesykepleier, selv om du er bekymret for at hen vil fortelle det til foreldrene dine. Helsesykepleier er der for å hjelpe, og de vil kunne støtte deg på en god måte.
2. Utfordre tankene dine: De tankene om at man må ha et mellomrom mellom lårene for å være tynn, eller at du har en dobbelthake selv om du vet at du ikke har det, er et eksempel på kroppsdysmorfiske tanker – de er ikke alltid realistiske. Prøv å utfordre disse tankene når de dukker opp, ved å minne deg selv på at de ikke stemmer. Det er normalt at de kommer, men du kan prøve å ikke la dem ta kontroll over hvordan du føler deg.
3. Vær snill med deg selv: Husk at kroppen din gjør så mye for deg hver dag. Det er lett å bli fanget i negative tanker om hvordan vi ser ut, men prøv å fokusere på hva kroppen din kan gjøre – den holder deg frisk, sterk, og lar deg oppleve verden.
4. Unngå ekstreme dietter eller å sulte deg: Selv om du kanskje føler deg fristet til å spise lite for å beholde mellomrommet mellom lårene, vil det på lang sikt skade både kroppen og psyken din. Det kan føre til at du blir syk, både fysisk og mentalt, og det er ikke verdt det.
5. Søk hjelp utenfra: Det finnes mange steder som tilbyr hjelp for ungdommer som sliter med kroppsbilde, mat og følelser. Du kan for eksempel kontakte Mental Helse Ungdom eller Kors på halsen, hvor du kan prate anonymt med noen som kan støtte deg.

Det er viktig å huske at du er verdifull akkurat som du er, uavhengig av mellomrom mellom lårene eller hvordan kroppen ser ut. Det er ikke noe galt med deg, men jeg forstår at du går gjennom noe som er veldig tøft akkurat nå. Prøv å finne noen å snakke med, og vit at det finnes hjelp der ute. Det er mulig å få det bedre, og du trenger ikke takle alt dette alene.

Håper dette var til hjelp for deg. Ta en titt på artiklene og tjenestene jeg har lagt ved under.

Lykke til<3

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no