Hvordan kan jeg snakke med familien om selvskadingen min?

Jente, 13

Hei. For et halvt år siden hadde jeg det veldig vondt jeg hadde det ikke bra og jeg måte få det ut da startet jeg med selvskading. Jeg er over det nå og jeg har det bedre og får hjelp. Problemet er at jeg sa aldri til noen at jeg drev med selvskading, noen elever på skolen min vet det siden de har sett arene. Men det tenker jeg ikke veldig mye på og alt gikk egentlig veldig fint. Men for Kanskje to uker siden fant mamma og pappa det ut dette har vært vanskelig for meg og jeg føler at det er en liten vegg mellom oss og at de er skuffet over meg alt er bare så feil. Hun har bare sett arene mine på armen men har ikke sett at jeg har det på beinene ennå. Snart er det sommerferie og da må jeg gå med skorts. jeg er redd for at hun komme til å se det på beinene. Ingen andre i familien vet det men de kommer nok til å finne det ut ser de det jeg bare gruer meg så sykt jeg angrer og jeg har bare en så vond følelse hva skal jeg gjøre jeg har bare den skyldfølelse jeg vil ikke at andre skal se det

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei kjære deg.

Det er bra at du tar dette på alvor og spør om råd. Det er lett å forstå at dette har blitt vanskelig for deg.

Når du forteller at foreldrene dine er skuffet, så tror jeg det handler mest om dem selv. Det kan være at de føler seg som dårlige foreldre for at de ikke oppdaget hvor vanskelig du hadde det, og at de da ikke fikk hjulpet deg når du trengte det mest.

Men de kan jo få lov til å hjelpe deg nå.

Siden moren din allerede har sett noen av arrene dine, vil det kanskje være lettest for deg å fortelle henne først om de hun ikke har sett. Si for eksempel: «du kan snakke med meg om selvskadingen hvis du vil». Vær ærlig med moren din. Fortell hvordan du har det. Da blir det lettere for å henne å forstå deg.

Moren din kan hjelpe deg med å fortelle resten av familien om selvskadingen. Enten om hun gjør det for deg, eller om dere gjør det sammen. Bli enig med mamma om hva hun kan si, og om dette er noe de andre kan snakke med deg om eller ikke.

Min erfaring er at om du er ærlig og forteller andre om hvordan du har, og hva som har skjedd. Så vil du møte mer forståelse og støtte fra venner og familie. Det er lettere for dem å vite hvordan de skal være sammen med deg da, uten at de trenger å bli redde for hva de skal si til deg.

Når folk er redde for hva de kan si, om det de sier gjør det verre for deg, så trekker de seg ofte unna.

Hvis du trenger hjelp til hvordan du kan snakke med mamma, eller forklare hvordan du har det? Vis mamma svaret du har fått her og så kan dere se på artiklene jeg har lagt ved til deg. De kan være til hjelp for deg og foreldrene dine.

Jeg håper du kan legge fra deg skyldfølelse og anger. De hjelper deg ikke. Arrene dine forteller en historie om at du har hatt det vanskelig. Det er ikke din skyld.

Tenk på hva du kan gjøre for å få det bedre. Hva du har lyst til å gjøre av hyggelige ting. Vær sammen med de du bryr deg om. Syng og dans, gjør ting som du blir glad av. Husk at selv om du noen ganger har det vanskelig, så er det lov å le.

Ønsker deg alt godt.

Hilsen psykiatrisk sykepleier for Ung.no

Besvart: 11.3.2022