Jeg finner ingen glede lenger, og vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei,

Så bra du skriver til oss når du føler det som dette! Det høres ikke noe lett ut i det hele tatt. Da er det viktig å si i fra, og be om hjelp.

På måten du skriver på høres det ut som du har mobilisert mye for å klare deg gjennom flere veldig overveldende ting, over tid. På et eller annet tidspunkt pleier det være sånn at det tar oss litt igjen.

Selv om det å klare seg gjennom mye betyr at du er veldig sterk, så har det også sannsynlig vært utrolig slitsomt for deg, og det over lang tid. Det du skriver om her vil påvirke alle mennesker, på et eller annet vis. Kanskje er det sånn at det nå har innhentet deg litt, alt sammen.

Det som er viktig da, er som jeg skrev i starten å be om hjelp.

Det er ikke sikkert du trenger mye hjelp, og det er ikke så lett å vite akkurat hva slags hjelp du trenger, men jeg tror det er veldig viktig at du snakker med noen om hvordan du har det og har hatt det.

Det er også generelt viktig at du kan snakke med de rundt deg om hvordan du har det, tror jeg. Når du har hatt det vanskelig i familien og oppveksten kan det å åpne seg for andre og snakke om følelser og tanker, være krevende eller uvant. Kanskje er det sånn for deg.

Jeg vil oppfordre deg til å øve på det. Det kan være fristende å forsøke stenge alt som har vært ute, og "bare komme videre", men ofte blir en vanskelig fortid mer påtrengende jo mer vi forsøker dytte den vekk.

I tillegg er det sånn at vi mennesker generelt har godt av å snakke sammen og være sammen om hva som skjer i livene våre, både når ting går bra og når de går dårlig, eller er vanskeligere.

Du kan snakke med kjæresten din, eller venner og familie. Du kan også snakke med fastlegen eller noen på helsestasjon for ungdom, for eksempel, for å få hjelp til å sortere hva slags hjelp du kan ha godt av eller trenge.

Jeg legger ved noen artikler og ressurser til deg, og håper du finner mer hjelp, støtte og trøst, og at du får det bedre igjen.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no