Hvordan familien til å forstå at jeg sliter? De bare ignorerer meg.

Jente, 15

Hvordan kan jeg få foster foreldrene mine til å forstå at jeg har det vanskelig? Jeg har adhd og autisme trekk so mye av det jeg vil si kommer ikke ut fordi det stapper seg i munnen og lager en propp, jeg har vært i 3 fosterhjem siden 2020, jeg har suicidale tanker og har hatt dem lenge, men de blir bare være, jeg har snakket me min fostermor/bestemor og hun bare ignorerer det og snur seg til å se på TV. Jeg har også snakket med det med min pappa og han reagerer med at han ser på meg og ser lei seg ut før han går tilbake til telefonen sin. Jeg har snakket med dem om vanskelige ting og det blir bare krangel eller at det blir så irriterende at jeg ended opp med å kaste ting. Jeg vet ikke hvordan jeg skal vise at jeg er sur så jeg skader meg selv og andre med å slå eller sparke. Hvordan kan jeg få dem til å forstå at jeg sliter når de bare ignorerer meg

Svar

Hei!

Jeg forstår godt at du er både sint og fortvila! De voksne rundt deg reagerer ikke når du prøver å si fra om de vanskelige følelsene du kjenner på.

Når frustrasjon og sinne hoper seg opp inni deg oss kan det gjerne komme ut som fysisk utagering, altså at man kaster ting eller skader seg selv eller andre. Så jeg tenker at det som skjer med deg gjør deg ikke til en dårlig person – det som skjer viser at du har det veldig vanskelig og ikke får den hjelpen du trenger.

Noen ganger forstår ikke voksne hvor alvorlig ting er. Eller de blir usikre og vet ikke hva de skal gjøre. Da er en vanlig reaksjon å trekke seg unna. Men selv om dette er en forklaring på hvorfor fostermor/bestemor og pappa gjør som de gjør så er det ikke greit. Du fortjener at noen i hjemmet ditt tar deg på alvor.

Så hva kan du gjøre nå? Det første jeg vil råde deg til er å finne en annen måte å kommunisere på, enn å snakke. Når ordene stopper i munnen din kan det være lettere å skrive et brev, en melding eller bare en lapp hvor du skriver helt konkret:

“Jeg har hatt selvmordstanker lenge. Jeg trenger hjelp. Jeg klarer ikke å få det ut når vi snakker, men jeg har det veldig vondt.”

Da slipper du at det blir en krangel eller at du mister kontrollen og gjør noe vondt mot deg selv eller andre. Om de voksne hjemme hos deg leser en slik beskjed fra deg så er de pliktet til å reagere og hjelpe deg uten å trekke seg unna. Les mer her om hva dere kan gjøre for veien videre da.

Hvis dette heller ikke fungerer og de voksne hjemme hos deg fortsatt ikke forstår eller klarer å hjelpe så må du finne noen andre voksne som kan hjelpe. Da vil jeg anbefale deg å ta kontakt med barnevernet, og den kontaktpersonen/tilsynspersonen som du har der. Det er den personen som er ansvarlig i saken din, og skal jobbe for at du har det bra. Det er viktig at barnevernet får informasjon om hvordan ting er hjemme hos deg slik at de kan følge det opp videre. Les her for å finne ut hvordan du får tak i din kontaktperson og for å lese om dine rettigheter når du er i fosterhjem.

Videre, så har jeg noen alternativer til deg når du kjenner at det blir så vanskelig på innsiden at du får en trang til å skade deg selv eller andre. Da kan du f.eks slå i en pute eller madrass, dra ut og løpe eller gå fort, ta en kald dusj eller vaske hender i kaldt vann eller rive i papir. Det går også an å bruke blyant/tusj og skrible ned på et ark hva du kjenner på og så bare krølle det sammen. Slike ting fikser ikke alle problemer men det kan gjøre at det roer seg litt, der og da. Flere tips som ligner, finner du her.

Til slutt vil jeg berømme deg for at du faktisk prøver å få hjelp. Det at du skriver inn til oss viser at du vil ha det bedre, ikke at du bare vil lage problemer. Og du fortjener voksne som faktisk lytter. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til. Håper du får det bedre snart<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 5.2.2026

Oppdatert: 5.2.2026