Når drømmen ikke føles riktig lenger?

Jente, 18

Jeg går på skole i Frankrike gjennom et norsk program og jeg synes det er veldig krevende. Det var lenge drømmen min, men nå kjennes det bare meningsløst. Jeg er ikke så komfortabel med språket, jeg får dårlige karakterer, jeg sammenligner meg selv med de andre, det er lange dager, jeg har lite motivasjon, og jeg er langt hjemmefra. Jeg vil ikke bare gi opp og reise hjem heller, men det er så demotiverende når jeg ser at de andre får det til og jeg også prøver hardt men får dårlige resultater. Jeg får mye positivt ut av å ha det på CVen, og det er en veldig god erfaring, men jeg lurer på om det er verdt det når jeg ikke trives så godt. Miljøet på kullet mitt er også ganske dårlig, med mye baksnakking. Jeg liker å være selvstendig og bo for meg selv og kunne reise mye, men jeg er lei av å føle meg ubrukelig og dum på skolen, når jeg egentlig er skoleflink og motivert til vanlig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil som sagt ikke bare gi opp, men jeg ser ikke så mange andre mulighete

Svar

Hei!

Det du beskriver er veldig vanlig hos elever som studerer i utlandet, og det betyr ikke at du er svak, dum eller uegnet. Når undervisningen skjer på et språk du ikke er trygg på, må hjernen jobbe dobbelt, og da er det normalt å prestere dårligere uten at det sier noe om evnene dine. Det er også normalt å miste motivasjon når innsatsen ikke gir resultater og du er langt hjemmefra uten et trygt miljø rundt deg.

Det er viktig å vite at det å vurdere om noe fortsatt er riktig for deg ikke er å gi opp, men å ta ansvar for egen helse og framtid. Mange som har vært på utveksling eller i krevende programmer, velger å justere planen underveis, for eksempel ved å bytte skole, bytte program, få tilrettelegging, eller reise hjem tidligere, og likevel står de sterkt videre. Erfaringen du allerede har fått har verdi, uansett hvor lenge du blir. Samtidig viser faglige råd at langvarig følelse av utilstrekkelighet, lav trivsel og dårlig psykisk helse er tegn på at noe bør endres, ikke presses gjennom for enhver pris.

Du bør snakke med en voksen som har ansvar for deg i programmet, for eksempel norsk koordinator, rådgiver eller kontaktperson, og også med foresatte, og være helt ærlig om hvordan du har det. Det finnes nesten alltid flere muligheter enn det føles som når man står midt i det. Du er ikke mislykket fordi dette er vanskelig, du er et menneske som står i en krevende situasjon.

Håper det ordner seg for deg !

Mvh

Rådgiver og karriereveileder

Besvart: 28.12.2025