Jeg selvskader og vet ikke hvem jeg skal snakke med

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner du trenger hjelp, men samtidig synes det er vanskelig å snakke med andre.

Er det sånn at du drikker eller ruser deg i tillegg til annen selvskading, eller snakker du om det samme når du sier du bruker appen "I am sober"? Om det er snakk om det ene eller det andre, eller flere måter å selvskade på, så høres det ut som du har en slags avhengighet til det ja.

Når det blir sånn så kan du få det slik du beskriver, at du startet med selvskading av en grunn, mens nå driver du med selvskadingen for selvskadingens skyld. Det er blitt en slags vane.

For meg høres det ut som du trenger hjelp og støtte for å finne andre måter å takle vanskelige følelser og tanker på. Selvskading, i alle slags former, kan ofte handle om en måte å takle det du ikke tror du kan takle. Og jo mer ensom du er med vanskene dine, desto mer krevende blir det å håndtere dem vil jeg tro.

Har du mulighet til å ta kontakt med bup igjen for å komme tilbake i behandling hos dem? Har du fortalt dem hvordan du har det nå? Hva er grunnen til at du ikke vil snakke med foreldrene dine eller stoler på helsesykepleier?

Du kan ta kontakt med diverse hjelpetelefoner som et sted å starte, hvis du ikke vet hvem du skal snakke med. Der kan du ofte snakke anonymt om spesifikke problemer (det finnes ulike hjelpetelefoner for ulike vansker) og få hjelp til hvor du kan finne flere å snakke med.

Fastlegen din kan også hjelpe deg med å få en ny henvisning, hvis du trenger det. Du er ikke nødt til å snakke med helsesykepleier. Men jeg vil oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine eller noen andre voksne rundt deg, for å få hjelp.

Det er ikke slik at du skal måtte gå alene med de vanskene du beskriver, og vi trenger generelt sett støtte og hjelp alle sammen. Livet kan være fryktelig vanskelig mange ganger, men det er i alle fall bedre med gode venner og bekjente rundt oss.

Så skjønner jeg at det kan kjennes stressende ut å bli presset av vennene sine til å være med andre når du sliter litt med sosial angst. Likevel vil jeg oppfordre deg til å ikke isolere deg for mye. Kanskje kan du se på det å være i gangen i friminutter som en liten trening i å være sammen med andre. Så kan du kanskje snakke med vennene dine om å skifte litt på hva dere gjør, at dere noen ganger er sammen et roligere sted også.

Jeg håper du tar kontakt med noen for å få det bedre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no