Jeg er litt redd for å utvikle en spiseforstyrrelse. Hva skal jeg gjøre?

Jente, 13

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg bare kan spise alt. Mamma er skuffa over meg fordi jeg spiser ikke det hun lager. Og det er ikke sånn at jeg ikke vil det, det er bare at akkurat nå hater jeg vanlig mat som knekkebrød, brød osv. jeg klarer aldri å si hva jeg vil ha på butikken f.eks fordi alt i hodet mitt sier ta jeg ikke vil like det. Det er ikke som en stemme, men jeg klarer ikke tenkte meg at det er godt. Jeg har heller ikke lyst til å spise. Og jeg foretrekker å få vite om vi får og hva vi får til mat når vi er på besøk. Jeg kunne godt leve uten frokost og kveldsmat. Siden det er sånn er jeg redd for å utvikle en spiseforstyrrelse. Jeg vet at jeg ikke har det, men jeg blir redd når det blir sånn. Jeg har lest at det kan være vanlig i tenårene men blir fortsatt litt redd.

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om tankene dine.

Jeg forstår at mamma synes du bør spise maten hun lager. Jeg er sikker på at hun lager både god, næringsrik og allsidig mat. Mammaer blir alltid bekymret når barnet deres ikke vil spise maten de lager, eller annen mat.

Det er flott at du ikke ønsker en spiseforstyrrelse, og er du bevisst på at du ikke vil ha en spiseforstyrrelse. Derfor er det veldig viktig å ta tak i så tidlig som mulig, om det skulle være bekymringsfult, da det da er best sjans for å stoppe utviklingen.

Når du hater knekkebrød og brød, så er det kanskje noe som er kommet nå? Kan du tenke alternativer til brød og knekkebrød, som en omelett, eller en frokostblanding?

Du sier at du ikke har en spiseforstyrrelse? Hva tenker du er en spiseforstyrrelse? Hvordan ville det være å ha en spiseforstyrrelse, tror du?

Du vet ikke hva du vil ha i butikken. Du vil helst vite hva du vil få tilbudt når du er på besøk. Du tenker at du ikke kommer til å like maten. Det er nok disse tankene mamma er bekymret for når du sier at mamma er skuffet.

Du er i puberteten, og kroppen er avhengig av et godt og næringsrikt kosthold for ikke å forstyrre den fine hormonbalansen for normal utvikling.

Det er en krevende oppgave å ikke spise. Det er krevende å være sulten. Det er krevende å holde seg unna mat, spesielt når mamma ser deg og følger med på hva du spiser, eller ikke spiser.

Når du skriver til oss i ung.no. så kan det kanskje være fordi du er litt bekymret selv også?

Jeg synes du skal snakke med helsesykepleier på skolen din. Kanskje kan du og mamma sammen snakke med helsesykepleier, og så kan dere kartlegge og vurdere om dette er bekymringsfullt eller ei.

Uansett så hjelper det å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 3.6.2025