Er det vanlig å tenke på ting som har skjedd før og ikke klare slippe det?

Hei,

Så leit at du har det vondt og strever med mye tankekjør. I tillegg skriver du at du opplever å ikke ha fått hjelp, det er leit. Da er jeg i alle fall glad for at du forsøker å finne ut av dette likevel og skriver til oss. Noen ganger er det sånn at du må prøve igjen og igjen for å få den støtten du fortjener og behøver.

Vi mennesker tenker mye og kan fort overtenke en hel del. Det kan være ganske vanlig. Men så kan det bli så mye og så slitsomt at det går ut over hvordan du har det og hva du får gjort i hverdagen din. Da er det blitt et problem, og noe mer enn det som er vanlig for folk flest.

Det høres ut som det har blitt sånn for deg, at du tenker på mye mer enn du trenger og at det gjør livet ditt veldig vanskelig. Da er det på tide å be om hjelp med det.

Hva var det som skjedde forrige gang du snakket med helsesykepleier og lærer? Var det det å snakke om hva du tenker på i seg selv, eller var det noe med måten de behandlet deg på? Hvis det er de samme på skolen din fremdeles så vil det kanskje være en god ide for deg å snakke med noen andre. Men det er også et alternativ å forsøke snakke med dem igjen, for å reparere og finne ut av hva som gikk galt forrige gang.

Noen ganger er det å snakke med noen om det som er vanskelig veldig vanskelig i seg selv, fordi det setter i gang mange tanker og følelser. Det betyr kanskje ikke at det er dårlig å snakke med dem, men at det er vanskelig.

Jeg vet jo ikke hvordan dette var for deg, og om du opplevde at de behandlet deg dårlig eller virkelig fikk deg til å føle deg verre så skal du så klart ikke snakke med dem igjen. Men da bør du likevel prøve å snakke med noen andre.

På Helsestasjon for ungdom er de gjerne også vant til å snakke med ungdom som deg om vanskelige tanker og følelser. Tror du det kunne være noe? Eller å snakke med fastlegen om hva som er vanskelig og se om du trenger henvisning til noe videre?

Så er det også sånn at det kan være veldig fint å snakke med venner og familie om hvordan du har det og hva du strever med. Hvis du har noen som støtter deg rundt deg i hverdagen din, så er det noe av det beste for å få det bedre.

Uansett er det ikke sånn at du skal behøve å gå alene med alt som er vanskelig. Det er også antakelig sånn at dette med overtenkingen din blir verre av at du går alene med alle tankene dine. Da er det lett å kverne og kverne på dem, og ikke komme på gode ideer for å få det annerledes.

Hvis det å snakke med noen du kjenner og som kjenner deg er for vanskelig, så finnes det alternativt ulike hjelpetjenester der du kan chatte eller snakke anonymt om tankene dine og hva du skal gjøre med dem. Det kan også være en fin øvelse for å snakke mer med andre om hvordan du har det. Her er en lenke til slike.

En annen ting du kan gjøre for deg selv er å skrive ned hva du tenker og føler, og på den måten få sortert det litt. Det å skrive fungerer litt på samme måte som å ha en samtale, bare at du har den med deg selv. Da kan du skrive akkurat det du tenker og føler, uten å trenge tenke på å skjule noe eller dekke over. I samtaler kan det kjennes vanskelig ut, kanskje på grunn av skam eller liknende.

Det er lett å begynne fantasere om å ha det bedre hvis hverdagen er vanskelig og tankene er tunge. Men så kan det bli trist å bare ha det vanskelig og fantasere om å ha det fint også. Det er viktig for deg å vite at det finnes hjelp for dette for deg, og du trenger ikke ha det vanskelig på den måten du har det nå, for alltid.

Det finnes god hjelp der ute, men da må de som kan hjelpe deg vite at du trenger hjelp. Da er du nødt til å snakke med noen og fortelle det. Så er det viktig for deg å vite at selv om du tenker en tanke så trenger den ikke være sann. Både tanker og følelser kommer og går, og vi tenker og føler veldig mye forskjellig hele tiden.

Jeg legger også ved noen artikler og håper noe av dette var nyttig for deg. Lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no