Krangler hele tiden med mamma, føler det var bedre om jeg var borte

Hei.

Jeg skjønner at det ikke er lett å være deg nå. Du forteller at det er vanskelig å kommunisere med mamma når du skal prøve å fortelle noe viktig om deg selv, at hun ikke tar deg på alvor. Og du skriver at du kan tenke at det beste var om du bare ble borte. Jeg blir bekymra for deg når du skriver det! Sånn skal ingen barn/unge behøve å tenke om seg selv.

Det er ikke din skyld når det blir krangler hjemme, det er ikke sant at du ødelegger for familien. Det kan jeg si helt uten å kjenne deg, for jeg vet at det er voksne som har ansvar i en familie for at det er trygt og greit å være hjemme. Dersom det har blitt krangler og uenighet er det aller mest voksne som har ansvar for å reparere og sørge for at man blir venner igjen og at ting roer seg.

Hvis det er vanskelig å snakke med mamma om selvmordstankene du har så må du finne noen andre voksne å snakke med. Tenk etter om du har andre voksne i nettverket ditt som er gode å snakke med og som du stoler på. Da kan du fortelle det til dem. Og de kan hjelpe deg videre.

Det går også an å snakke med en voksen som jobber med ungdom og psykisk helse - som helsesykepleier ved skolen din eller ved helsestasjon for ungdom. Det er ikke så uvanlig at ungdom har selvmordstanker. Ofte handler det om at noe er vanskelig, og da hjelper det å dele tankene med en fagperson, og få sortert hva dette handler om. Kanskje kan helsesykepleier også hjelpe deg å snakke med mamma slik at hun lettere forstår hvordan det er for deg. Du vet at mamma elsker deg, skriver du. Det er et godt utgangspunkt, det betyr at mamma er der for deg! Hun trenger nok bare litt hjelp til å få snakket med deg og for å forstå! Det er helsesykepleiere gode på å ordne.

Til slutt vil jeg si til deg, at de gangene du føler at det blir vanskelig mellom deg og mamma så kan du også tenke gjennom hva f.eks venner eller andre utenfor familien liker ved deg og synes du er god til. Jeg håper du har flere andre mennesker rundt deg i livet ditt som forstår deg og liker deg godt, og som aksepterer deg for den du er. Vær mer sammen med dem fremover. Dra på besøk, og snakk gjerne også med dem om hvordan du har det. Som sagt må det ikke være mamma du snakker med først. Hvis du tør å dele det du tenker på med andre, så kan du få det bedre!

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under svaret mitt har jeg funnet frem noen artikler til deg som jeg tror du vil ha glede av å lese. Ta godt vare på deg selv, og lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no