Jeg har mistet motivasjonen til jobb

Hei, jeg har i det siste begynt og tenke litt. Jeg er lærling som tømrer og hr vært i 1.4 år. Jeg har bilinteresse men jeg ser på alle rundt meg og vet så og si hva resten av livet inneholder. Jeg holder på og lære meg et yrke. Når jeg er ferdig kommer jeg til og jobbe som mannen med ljåen i noen år. Til jeg da kanskje har hus? En bil?. Og så? Alt er dyrt. Man har da et hus man betaler mangfoldige tusen i måneden på, en bil man betaler på. En bil bil kona og gjerne en bil i garasjen man jobber på? Og når man har det så er det bare det. Så er resten av livet bare jobb jobb jobb for og bare prøve og beholde det man har. Ser alle rundt meg blir aldri lykkelige. Alle tømrere jeg møter jobber seg ihjel og lever på at èn dag så blir det bra. Når? Når vi pensjonerer oss og ikke har kropp igjen til og nyte friårene? Er dette egentlig det? Er 90% sikker på at dette og blir mitt liv. Jeg skriver dette veldig grovt grunnet 1000 tegn. Men jeg har mistet motivasjonen. Beklager negativiteten. Lost.