Jeg strever med tvangstanker og trenger hjelp

Hei,

Så fint at du starter med å skrive til oss når du har strevd med dette en stund og ikke har klart å bli kvitt disse tankene selv.

Jeg tenker at det høres ut som en god ide å fortelle noen om disse tankene så du kan få litt mer hjelp til å slutte bli så plaget av dem.

Du skriver at du har forsøkt å ikke tenke så mye på disse tankene, eller tenke at de ikke er noe farlige og bare kan være der, men at du likevel strever.

Det virker også som de i stor grad plager deg og kommer i veien for at du skal ha en vanlig hverdag. Da begynner det å bli på tide si i fra til noen om dem.

Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier eller fastlegen din, eller noen på helsestasjon for ungdom. Det er flere som kan streve med vanskelige tanker, som deg, og helsepersonell vil kunne kjenne igjen det du snakker om og hjelpe deg.

Du kan også snakke med foreldrene dine eller noen andre voksne du stoler på, og få hjelp til å få riktig hjelp.

Hvis du ikke vet hvordan du skal begynne å fortelle hva som plager deg, så pleier jeg en del ganger å råde om å bruke det du har skrevet her til oss, for eksempel.

Det kan mange ganger være lettere å skrive noe enn å si noe høyt, spesielt om det kjennes skummelt eller flaut ut. Det du skriver her synes jeg er godt formulert, og gir en god start for en samtale om det du synes er vanskelig.

Det er ikke meningen at du skal gå alene med det som er vanskelig, spesielt ikke når det plager deg så mye som dette.

Jeg håper du skaffer deg mer hjelp, støtte og trøst enn du har, og ønsker deg masse lykke til. Det finnes god hjelp mot dette, og du trenger ikke plages som du gjør nå resten av livet.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no