Lurer på om hun bør snakke med noen om det hun har opplevd

Hei! Jeg er veldig dårlig til å forklare følelser og hva jeg mener. Jeg føler jeg egentlig har mye traumer å «unlocke». Mye familie ting som å ha vært i konalt med barnevernet rusmiddler osv. jeg føler meg skjennerelt som en glad jente og er mildt populær og har gode venner. Min eldste bror fikk ekstrem deprisjon, det har både faren og moren min. Altså de alle har nesten tatt selvmord, ikke gøy. Poenget mitt er burde jeg snakke med noen som terapi eller fortelle foreldrene mine om at jeg føler jeg kan ha elstremt mye følelser som er presset langt ned i meg? Han ene broren min gikk gjenom alt det samme som meg. Foreksempel faren våres tok nesten selvmord men han virker helt ok. Er det kanskje fordi jeg er jente? Jeg bare lurer på om jeg har «gode nokk» grunner for å snakke med noen proffesjonelle folk. Jeg har ingen lidelser men jeg føler jeg har opplevd ting som jeg trenger å snakke om. Men har ingen selvmordtanker eller noe sånnt