ALLE andre i klassen har det bra, bare ikke jeg!

Hei,

Takk for at du skriver så åpent og ærlig om noe som er så sårt og vanskelig for deg.

Det er viktig å ta tak i dette, når du har det så vondt og vanskelig på skolen. Du har lenge følt på ensomhet, utestenging og følt deg usynlig i klassen. Det er det viktig å ta på alvor.

Jeg forstår at det er lettere å snakke generelt om klassemiljø, enn å snakke om vonde og sårbare følelser. Likevel tenker jeg at det er viktig at du er ærlig med læreren din om hvordan du egentlig har det.

Du er absolutt ikke verdens verste elev!! Veldig mange ungdom skriver til oss om ensomhet, utenforskap og det å føle at man ikke passer inn. Det er forferdelig vondt å ha det sånn!

Og det må du ta på alvor!

Det er helt ok å føle på ensomhet og tristhet, det er noe alle føler på fra tid til annen. Det er hvordan du forholder deg til de følelsene som er viktig. Blir du veldig selvkritisk, eller klarer du å være en indre støtte for deg selv?

Når du er trist og lei deg, spør deg selv "hvorfor kommer tristheten nå? Hva er det som gjør meg så trist? Hvordan ville jeg trøste en annen i den ensomheten? hva kan jeg si til meg selv som kan være til hjelp nå? Kan jeg tolke hendelsen i mer nøytral retning?"

Skriv gjerne ned hva du kan si til deg selv når du er så trist, som vil gjøre deg mindre trist. Hvis du gjør dette over tid, så vil du bli god på å håndtere dine vonde og vanskelige følelser.

Det kan være vanskelig å få til alene. Snakk gjerne med noen fler enn læreren din. Kanskje kan du snakke med noen i skolehelsetjenesten, husk at de har taushetsplikt og snakker med mange ungdom som har det som deg. Du trenger hjelp og støtte, ingen skal behøve å ha det så vanskelig så lenge!

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no