Hvorfor blir jeg trist av å gjøre hobbyene mine alene?

Hei du,

Det høres ut som du har reflektert mye over følelsene dine. Det er ikke alltid så lett å vite hvorfor man har det sånn, og jeg forstår godt at dette er noe som plager deg.

Du nevner at tristheten ikke kommer når du gjør disse aktivitetene sammen med andre, og at du er opptatt av å ikke være "avhengig" av å gjøre det sammen med noen. Det er ikke så unaturlig å søke etter tilknytning og fellesskap. Rett og slett fordi vi er sosiale vesner. Det betyr ikke at vi ikke skal kunne finne glede i å gjøre ting alene også. Vi blir ofte mer fokusert eller bevisst på tankene våre når vi er alene - er det sånn for deg også? Kanskje du kan utforske dette litt og notere deg ned noen tanker rundt det.

Mitt råd til deg er at du snakker med noen om disse tankene og følelsene du bærer på. Det kan være hjelpsomt å få sortert det ut sammen med en annen, og på den måten vil du kunne få bedre oversikt selv. Noen ganger kan tristheten kamuflere andre underliggende følelser som kan være vanskeligere å få tak på. Å utforske slike følelser med noen du stoler på kan gi deg større innsikt.

Husk at det er helt normalt å gå gjennom perioder der man er mer trist, eller der ting som pleide gi mye glede plutselig føles annerledes. Du er i en periode i livet der det ofte skjer mye og fører med seg store endringer i livet. Dette kan også påvirke tankene og følelsene dine.

Jeg vil anbefale deg å ta en titt på artiklene jeg legger ved i svaret her. Der kan du lese mer om følelser.

Håper dette er til hjelp for deg, og at du finner mer ut av hvorfor du har det slikt.

Ta vare på deg. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no