Sliter med angst og depresjon. Opplever at moren ikke forstår henne.

Jente, 13

hei. jeg har angst og deperisjon. (diagnotisert hos BUP) men jeg klare rikke å styre når jeg gråter å ikke, å når jeg er redd å ikke. å jeg bor med mamma å hun blir irritert når jeg blir lei meg for ingen grunn. å det kan gjøre meg sint samtidig så jeg er både lei meg å sint, selv om hun vet at jeg er diagnotisert med angst og deperisjon. og jeg skvetter veldig lett og hvis noen skremmer meg så får jeg panikk og begynner nesten å gråte, jeg tørr ikke å si at det var skummelt så jeg bare later som jeg ler. og når det kommer høye lyder blir jeg veldig redd siden jeg tror noen skyter eller noe. jeg tror også at jeg begynner å få angstanfall. på skolen i 2. klasse ble jeg løpt rundt av en gutt som hadde en kniv som sa "jeg skal drepe deg" selv om jeg går i 7. nå så tror jeg det har påvirket meg. og i tillegg så har jeg blitt banket og slått, kvelt på skolen (det vet mamma) men det er skikkelig skremmende. men det har gjort at jeg fort blir redd og går i forsvarsposisjon. hva skal jeg gjøre

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det jeg synes du skal gjøre er å vise både din behandler på BUP (dersom du fortsatt går der) og moren din det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå både hvor mye du fortsatt sliter med både angst og depresjon og de vil se at du både blir lei deg og sint når din mor kommenterer når du er lei deg og redd.

Jeg kan ikke si noe her som tar bort angsten eller depresjonen din, men jeg vet at det å snakke med noen (som f.eks. din mor, din behandler på BUP eller helsesykepleier) er noe som vil hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt. Helsesykepleier treffer du enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Du kan ikke selv avgjøre når du blir redd eller når du blir lei deg. Vi kan ikke styre våre følelser på den måten. Det som er sikkert er at du har rett til å bli lei deg når du er trist (også uten noen grunn!) og du har rettt til å bli redd når du blir redd.

Jeg håper at du viser dette du har skrevet her både til din mor, din behandler på BUP og helsesykepleier. Jeg er sikker på dere sammen vil finne en måte du kan få det bedre med deg selv på sikt. Jeg legger ved noen artikler her til deg, både om hvordan du kan snake med din mor og litt om hvordan du kan håndtere vanskelige tanker og følelser.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 24.7.2021