Når jeg tar til meg ting som blir sagt, er jeg sårbar da?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det kan høres ut som at du er en litt sårbar gutt, med mange tanker.

Det er leit å høre at det er en konflikt i familien din, en konflikt mellom faren din og besteforeldrene dine. Selv om det er ubehagelig for deg å være i midten av denne konflikten, så er den de voksnes ansvar, du har ikke ansvar her.

Det er ganske normalt å være sårbar i puberteten. De fleste unge er usikre på seg selv, og hører ekstra godt etter når noen sier noe om/til dem. Og selv om det var ment som en spøk, så vi de fleste tenke lenge og hardt på det, og analysere det fram og tilbake. Det er ganske normalt å overtenke ting i puberteten.

Når du er usikker på deg selv, så kan det også være vanskelig dette med venner. Tør du ta kontakt, tør du snakke til dem? Det synes jeg du skal gjøre. Vær smilende og positiv, interessert og engasjert, bare vær hyggelig og grei. Ikke trekke deg unna eller hold deg i bakgrunnen. Ta plass, prøv å ikke forsvinne i en krok. Og ikke minst vær deg selv, ikke prøv å være noen som du tror de andre ungdommene ville like.

Det er heller ikke så uvanlig å har tanker rundt sin egen seksualitet, og til og med seksuell legning. Det vil blir sikrere for deg etter hvert som du blir modnere. Du blir tryggere i egen person, og også trygg som homofil, eller kanskje bifil. Eller kanskje du er heterofil? Altså en helt vanlig, litt sjenert gutt?

Jeg synes du skal snakke med noen om alle tankene dine. Om ryggsekken din som høres ut til å være ganske tung med tanker og bekymringer. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser. Du kan gjerne snakke med helsesykepleier på skolen din. Hun er vant til å snakke med ungdom om mange forskjellig utfordringer.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)