Har følt meg nedstemt, slapp, trøtt og irritabel

Hei!

Så fint at du tar kontakt med oss.

Jeg forstår godt at du lurer på hvorfor det er sånn og hva du kan gjøre med det.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om dette. Vonde tanker og følelser kan ofte vokse seg større og være tyngre å bære om en holder det for seg selv. Vet fosterforeldrene dine, vennene dine eller noen andre om hvordan du har det? Jeg vil råde deg til å fortelle om det du strever med til de voksne hjemme. Du kan også ta kontakt med helsesykepleier eller rådgiver på skolen, eller med helsestasjon for ungdom. Om barnevernet følger dere opp, kan du også snakke med kontaktpersonen deres der. Du kan gjerne også bestille en time hos fastlegen. Fortell hen om det du sliter med. Legen kan hjelpe deg med å finne hvor du kan få best hjelp. Det fins ulike lavterskel tilbud om samtaler f.eks med psykolog i kommunen. Dette er gratis. Legen eller barnevernet kan også henvise deg til BUP (opp til 18 år), eller DPS (fra 18 år). De gir utredning og behandling av moderate til alvorlige psykiske lidelser.

Jeg tenker at det ikke er rart i det hele tatt at du reagerer på at fosterfaren din har blitt kreftsyk, særlig når du har mistet mammaen din til kreft. Kanskje er du bekymret for å miste fosterfaren din, eller kanskje blir vonde minner fra da du mistet mammaen din vekket til live? Kanskje er det mer en utrygg følelse i deg, selv om du tror på at det kommer til å gå fint med fosterfaren din. Jeg tenker at det er viktig at du får snakke med fosterforeldrene dine om dette, kanskje det kan være til hjelp å få satt ord på det, kanskje har de også lagt merke til at du ikke har det så bra for tiden?

Noen som har det vanskelig kan utvikle depresjon. Dette er en relativt vanlig psykisk lidelse som det heldigvis fins god og effektiv behandling for. Vanlige symptomer kan være nedstemthet og økt irritabilitet, mindre energi, tap av interesse for ting en vanligvis liker. Andre symptomer kan være vansker med søvn, endret matlyst, skyldfølelse, konsentrasjonsvansker og negative tanker. Det er vanlig at en pga disse symptomene trekker seg mer unna andre og blir mindre aktiv/mer passiv. Ofte kan dette på sikt være med å forsterke nedstemtheten, fordi en får mindre positive opplevelser i hverdagen, og mer tid til de vonde tankene uten noe som avleder fra dem.

Selv om det ikke frister, vil jeg råde deg til å prøve å gjøre noe mer av ting som gir deg glede, eller tidligere gav deg glede, og å være mer sammen med (helst fysisk) andre som du trives med. Prøv å gjøre i hvert fall en ting hver dag som du kan se frem til. Men det viktigste tenker jeg er at du får snakke med noen om hvordan du har det, og å vite at det kommer til å bli bedre!

Mange gode tanker til deg.

Med vennlig hilsen psykologen