Eg har noken spørsmål om en ting som eg ikke kan gi slipp på

Jente, 14

Hei Eg har hørt om denne nettsiden om at eg kan spørre spørsmål og om råd for ungdommer som strever med egentlig hva som helst og som ikke har så mangen utvalg av voksne eller personer som di ikke helt tør å snakke direkte til. Så eg har noken spørsmål om en ting som eg ikke kan gi slipp på så lett. Etter en vanskeleg periode med mat, så klarer ikke eg å gi slipp på det. Det er som om det eneste eg klarer å tenke på er mat. En konstant tanke som ikke går vekk, som om eg har mistet selvkontroll. Altså. Det føles ut som om eg må spise heletiden og at eg ikke har noe bedre å gjøre på. Eg har nå innsett på en stund siden at det ikke kommer til å bli bedre uten at eg får snakket om det. Eg har prøvd diverse hobbyer fra turer og ting som kan ta tankene mine et annetsteds, vekk fra mat. (Det hjelper ikke) Eg spiser relativt nok mat, *det som eg har planlagt*. Men nei da, det ender opp med at eg trør innpå meg. Som en konstant sult…Eg blir mett men det hjelper ikke. Noen råd?

Svar

Hei,

Så fint at du skriver til oss og ber om råd!

Jeg får inntrykk av at du har fått en overopptatthet av mat, som nesten har blitt litt tvangsmessig. Det er fint at du søker hjelp og råd om dette, for det høres forferdelig slitsomt ut for deg.

Jeg lurer også litt på om dette er et symptom på andre ting som "ligger under". Da mener jeg vonde opplevelser eller følelser som du unngår å forholde deg til eller om dette med mat har blitt måten du håndterer det på.

Det kan være vanskelig for deg å vite, for noen ganger så gjør vi ting mer eller mindre ubevisst for å unngå å kjenne på noe som er enda mer vondt.

Jeg tror derfor det kan være lurt for deg å ta en reise innover, finne ut hva du er redd for, hva du forsøker å unngå og hvilke følelser tvangsspisingen er et symptom på.

Er du redd for å miste en venn? Falle utenfor et fellesskap? bli ensom? bli avvist? Også slike frykt-følelser må du forholde deg til.

Da er det lurt å snakke med noen profesjonelle, du kan f.eks. starte med å snakke med helsesykepleier eller psykisk helsearbeider på skolen din, en psykolog, en rådgiver, sosiallærer eller andre.

Start også gjerne med å være åpen med foreldrene dine om hva du sliter med, da kan de hjelpe deg til å finne rett type hjelp.

Jeg tror at hvis du kan ha et mer aksepterende forhold til dine følelser, våge å snakke om de og forholde deg til de, vil også tvangsspisingen avta etterhvert, for da trenger du den ikke lenger.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 24.9.2023