Spørsmål og svar

Hei,

Så trist å høre at du har det så vondt og opplever kjærlighetssorg. Det er fryktelig vanskelig, og kan kjennes overveldende og umulig ut.

Det som er veldig viktig å vite er at uansett hvor vondt og umulig noe føles ut, så kommer det til å gå over og bli annerledes. Det er ikke umulig. Selv om det kjennes ut som du ikke klarer holde dette ut, så klarer du det.

Når vi blir triste, redde og skuffa kan det komme skumle og vanskelige tanker. Men både følelser og tanker er noe som kommer og går, og du trenger ikke handle på det du tenker eller føler.

Det kan kjennes vanskelig ut å la være, og vi kan få en opplevelse av at vi må gjøre noe. Men det er ikke lurt å skade seg selv eller gå mot døden.

Det som du trenger er trøst og støtte.

Vi kan ikke hindre at vonde ting skjer, og noen ganger skjærer det seg mellom oss mennesker på ulike måter. Det gjør kjempevondt, det er en naturlig del av det å være menneske og flokkdyr at det blir vanskelig, men det er ikke farlig i seg selv.

Det som er farlig er hvis du gjør farlige ting mot deg selv for å komme vekk fra det som er vondt.

Det nest beste vi kan få når livet blir så vanskelig er hjelp, støtte og trøst fra gode folk rundt oss.

Er det noen du kan snakke med om det som har skjedd og hvordan du har det? Du fortjener og kan bli hjulpet av å til og med bare være sammen med noen som støtter deg.

En annen ting som kan være viktig å gjøre er å ikke tenke for langt frem av gangen. Når du kjenner deg overveldet og har det vondt, se om du kan fokusere bare på ett minutt eller en time av gangen, og finn noe som kan trøste deg der og da.

Av og til er det viktig å bare la seg selv føle alt du føler, selv om det gjør vondt. Det er det som er sorgen, og sorgen må du gjennom uansett. Så kan du gå litt inn og ut av det.

Finn tid og rom til å kjenne det du føler, og så sørg for at du har noen pauser med andre ting du kan fokusere på.

For eksempel kan det hjelpe å være i naturen, eller lage noe. Det å gjøre noe konkret, som å lage mat eller bake, tegne eller gå en tur, kan hjelpe mye for hodet.

Hvis du ikke er vant til å snakke om følelsene dine og hvordan du har det, så ikke få panikk. Du trenger ikke vite "hvordan man gjør det" for å få det til.

Du er allerede i gang med å si noe om det når du skriver det du har formulert her til oss, og det kan du for eksempel vise til noen du vil prøve snakke med.

Hvis du fortsetter tenke så mørkt som du beskriver her er det spesielt viktig at du snakker med noen. Det er ikke meningen du skal gå helt alene og ha det så vondt.

Det du kjenner på nå er ufattelig smertefullt, og det er ikke rart at du blir fortvila. Men det kommer ikke til å kjennes ut som dette for alltid, og derfor er det så viktig at du kjemper for å komme videre så du får det bedre etter hvert.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no