Jeg har det vondt og har ingen som forstår meg, hva gjør jeg?

Hei,

Så leit å høre at du har det så vanskelig. Det høres ut som du ble veldig forelska i en som ikke kjente det samme for deg. Det kan være utrolig smertefullt. Når du i tillegg kjenner deg veldig alene og at ingen tar det alvorlig blir det ekstra vondt. Da er jeg i alle fall glad for at du skriver til oss.

Når du er blitt forelska og det ikke fungerer så er det kanskje snakk om kjærlighetssorg, og det fungere litt som all annen type sorg. Det gjør veldig vondt, og det er som å miste en du er veldig glad i. Hvis han i tillegg liker en annen er det også ekstra smertefullt for deg.

Så først og fremst vil jeg si at jeg er lei meg for at du sørger, og at det samtidig er helt normalt å kjenne at dette gjør vondt. Det er det vonde med å bli glad i noen, at det ikke alltid fungerer eller blir som vi vil. Likevel er det en god ting at du har denne evnen til å bli glad i noen, og det kommer ikke til å gjøre like vondt for alltid. Men du må kanskje ta tiden til hjelp.

Det jeg tenker er viktigere for deg nå er å få trøst og støtte fra de rundt deg. Når du sier at du ikke kan snakke med noe, eller at ingen forstår, er det fordi det er det de forteller deg, eller har du ikke fortalt andre hvordan du har det? Skjuler du hvor vondt det gjør, eller er det heller det at de ikke tar det på alvor?

Hvis du ikke har fortalt dem det på måten du forteller det her, så vil jeg oppfordre deg til å prøve igjen. Si det du har skrevet her til oss, eller noe liknende. Det er ikke lett for andre å vite hvordan vi har det, selv når vi synes de burde forstå det av seg selv eller skjønne det ut i fra situasjonen. Noen ganger må vi si ting ganske tydelig for at andre skal forstå.

Hvis du har fortalt det tydelig, men de likevel ikke tar det alvorlig, så vil jeg oppfordre deg til å prøve igjen, eller prøve å snakke med noen andre. For eksempel fastlegen din eller noen på helsestasjon for ungdom. De vil også kunne hjelpe deg å vurdere om dette er noe du må eller burde snakke med psykolog om, og i så fall hjelpe deg med en henvisning.

Du kan også ta med svaret du har fått fra meg til de du allerede eventuelt har snakket med, hvor jeg her ber dem ta dette på alvor.

Noen ganger blir ikke kjærlighetssorg tatt på alvor fordi det er noe alle kan oppleve, og det kan også være sånn at folk ikke tar det alvorlig fordi du er tenåring. De tenker kanskje at du er for ung til å vite så mye om hva du føler eller ikke føler, eller at dette er noe alle tenåringer må gjennom og derfor trenger de ikke ta det så seriøst.

Men for deg gjør det akkurat så utrolig vondt som det gjør, uansett om andre har opplevd det eller ikke, og uavhengig av hvor gammel du er. Dine følelser er gyldige og viktige, og du fortjener trøst og støtte akkurat nå for akkurat dette.

Det er ikke farlig å være trist, og det kommer ikke til å vare for alltid, men det er godt og viktig å ha gode folk rundt seg som kan trøste og støtte deg i hvordan du har det akkurat nå. Jeg håper du kan få til gode samtaler med de du kjenner, eller komme i gode samtaler med noen nye, og at du får det bedre etter hvert. Jeg legger også ved noen artikler jeg håper kan være nyttig for deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no