Dårlig forhold til mine foreldre!

Jente, 17

De siste årene har jeg hatt et ganske dårlig forhold med foreldrene mine, og vi snakker ikke så mye som vi pleide. Jeg har som oftest ikke lyst til å snakke med dem, fordi vi har aldri hyggelige samtaler. Som oftest er det om at jeg ikke er bra nok, gjør det ikke bra nok på skolen, har ikke jobb, er ikke sosial nok, osv. Hver eneste gang vi snakker, så er det alltid om meg, og det føles som at jeg aldri er bra nok uansett hva jeg gjør. Jeg gjør alltid hva de ber meg om, men uansett så er det noe å klage på. De sier at jeg burde slutte å være negativ, men det er vanskelig når jeg har noen som rakker ned på meg hvert eneste sekund av livet mitt. Jeg orker ikke mer. Jeg drømmer om å flytte ut og aldri snakke med dem igjen. Jeg er ikke en person som liker å snakke om mine egne følelser, og har ikke sagt til noen hvor nede jeg er hver dag. Det er vanskelig å ha det gøy generelt, når jeg vet humøret mitt kommer til å bli spylt i do med en gang jeg går inn døra.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!
Så fint at du skriver inn til oss i ung.no og forteller oss hvordan du har det.

Jeg skjønner at dette ikke er så lett for deg for tiden og at du er lei deg og er oppgitt over det som skjer. For noen så er det vanskelig å snakke om følelser og ikke noe som man kan presses til å gjøre.

Kan nok være at foreldrene dine er bekymret for deg noe som er ganske så vanlig blant alle foreldre. Å hele tiden kjenne på det som du gjør ift dem er vondt og tungt for deg. Derfor så kan det være lurt å forsøke å snakke med dem på en måte som gjør at de kan forstå hvordan du opplever måten de er overfor deg.

Selv om det kan være vanskelig, er det lurt å være åpen og ærlig. Da er det lettere å få tillit og støtte fra foreldrene dine. Det er viktig at du har noen som du kan støtte deg til og snakke med og når du ikke har det greit hjemme så ville jeg prøvd å snakke med noen som du stoler på. Det hjelper å lette på det som du har på hjerte ditt. Jeg syns du er godt til å beskrive hvordan du har det. I lengre perioder av ungdomstiden er det helt normalt å være irritert og ikke ha lyst til å høre på foreldrene eller bruke tid med dem. Likevel så er de dine foreldre og de har ansvar for deg frem til du er 18 år. Men prøv å snakk med dem slik at de hører på deg, da kan de lettere forstå hvordan det oppleves for deg og hele tiden bli kritisert. DU er GOD nok!

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 2.2.2023