Jeg sliter litt med å like kroppen min. Tenker mye på fettprosenten

Jente, 17

Hei, jeg sliter litt med å like kroppen min. Jeg tenker ikke på vekt egentlig, mer på utseende og fettprosent. Sånn jeg føler jeg har mye fett på kroppen, men bare noen ganger liksom. Det går opp og ned og i perioder er jeg veldig fornøyd med kroppen min men det er jevnlig at jeg hater så og si alt ved meg selv og sånn ønsker jeg ikke å ha det. Jeg har fått det for meg at jeg bør/må ha lav fettprosent og at jeg ikke skal ha noe «synlig» fett på kroppen, spesielt på armene mine. Jeg vet jo at hvis man har for lav fettprosent så er det ikke sunt, men dette er noe jeg sliter med å faktisk godta med kroppen min. Jeg er veldig glad i mat og sånn, det er en viktig del av livet mitt og jeg koser meg veldig med det, men det følges ofte anger og skam etter jeg har spist mye, egentlig samme hva. Jeg trenger tips som gjør at jeg kan klare å like kroppen min som den er, og stoppe med tanker om at jeg bør se bedre ut, for jeg vet at jeg er sunn og trener og sånn, trenger bare litt hjelp.

Hei

Så fint at du skriver til oss og tar dette opp. Dette er det nok en god del av oss som kan kjenne oss igjen i.

Det som slår meg når jeg leser det du skriver, er at du egentlig allerede vet ganske mye. Du vet at kroppen din er sunn, du trener, du er glad i mat, og du vet at veldig lav fettprosent ikke nødvendigvis er sunt. Likevel er det som om følelsene dine ikke helt henger med på det hodet ditt vet.

Og akkurat dette er ganske vanlig. Kroppsbildet vårt styres ikke bare av fakta, men også av følelser, sammenligning og hvordan vi tenker at kropper skal se ut gjennom alt det vi får servert gjennom reklame og sosiale medier. Og vi glemmer alt det som vi faktisk får til med kroppene våre, hvor godt de fungerer og en veldig viktig ting, hvor unike vi er alle sammen. Det finnes jo bare et eksemplar av en hver av oss.

Så et tips kan være å prøve å flytte fokuset litt bort fra hvordan kroppen ser ut, og over til hva den gjør for deg. Det er kanskje ikke så enkelt men det kan gjøre en stor forskjell. Kroppen din lar deg trene, gå turer, klemme folk du er glad i, danse, le og oppleve livet. Den er mer enn et utseende.

Og kanskje det viktigste: du trenger ikke å elske kroppen din hver eneste dag. De fleste av oss har disse dagene der vi ikke er så glade i kroppene våre. Kanskje du kan klare å snu tankene litt og tenke: Jeg trenger ikke være perfekt for å være bra nok. Det er helt lov å ha dager hvor du føler deg mindre fornøyd uten at det betyr at det er noe galt med deg.

Det hørs ut som at du egentlig har et godt forhold til mat fordi du liker det og koser deg med det og det er flott! Problemet er at det kommer skam og anger etterpå. Ofte er det ikke maten som er problemet, men tankene som kommer etterpå.

Men jeg lurer på hva du hadde tenkt om du hadde sett en god venn spise et godt måltid eller kose seg med noe godt? Sannsynligvis hadde du ikke ikke tenkt at hun burde føle skyld. Vi kan være så mye strengere mot oss selv enn mot andre. Så det å øve på å være sin egen beste venn og snakke og tenke snille tanker er også et tips jeg vil gi til deg.

Jeg håper at dette var til litt hjelp og om tankene tar for mye plass så vil jeg råde deg til å snakke om dette med noen du føler deg trygg på.

Ønsker deg en riktig fin sommer

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 19.6.2026