Gelder seg ikke lengre til å få en kusine.

Jente, 14

Hei, jeg lurer på en ting. Om ikke så veldig lenge skal jeg få en kusine. Har ikke fått noen nye barn i familien siden jeg ble født, kun hunder. Har lenge ønsket meg en kusine eller fetter, og jeg ble veldig glad når jeg fikk vite det. Men etter noen måneder vet jeg ikke hva som skjedde, men jeg følte liksom ikke at jeg klarte å glede meg like mye til det som før. Jeg skjønte ikke at det var sant, og er redd for at jeg vil synes det er kjemperart når jeg møter babyen for første gang. Tror egentlig at jeg ikke takler store forandringer så bra. I tillegg som jeg har strevet litt psykisk det siste året. Vi fikk hund for snart 3 år siden. Jeg husker at når jeg satt i bilen på vei hjem etter vi hadde hentet henne, følte jeg plutselig at dette var et dumt valg og at vi ikke burde ha skaffet oss hund. Dette gikk over, men vet ikke hvorfor jeg tenker sånn. Hvorfor føler jeg ikke at jeg gleder meg like mye til å bli kusine lenger? Er dette vanlig, og er det noe galt med meg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det du opplever er helt normalt og noe veldig mange kan kjenne på når det skal komme et nytt familiemedlem. Du har jo hele tiden vært alene, den yngste, og nå kommer det et nytt og yngre familiemedlem. Dette har du ingen erfaring med. Derfor er det nok slik at du både gleder deg og gruer deg slik du skriver her. Men det er ikke noe galt med deg! For dette er noe veldig mange kan kjenne litt på når det kommer et nytt familiemedlem.

Det som kan hjelpe deg er å snakke med noen voksne om dine tanker og følelser. Snakk med dine foreldre og helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg er helt sikker på at du kun vil kjenne på glede når du møter den lille for første gang! Men snakke med noen slik jeg har anbefalt deg her. For du skriver jo her at du har slitt litt psykisk i det siste året. Dette er noe som du kan få hjelp til å komme deg ut av når du snakker med noen som f.eks. dine foreldre og helsesykepleier.

Håper at du fikk svar på det du lurte på og at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 29.3.2023