Angrer på at jeg runket ham. Er skuffet over meg selv.

Hei!

Jeg forstår at du angrer litt på dette. Når en gjør noe en ikke er klar for, går ut over de grensene en har satt for seg selv, kan en angre.

For å komme deg videre kan du arbeide med å akseptere at det ble som det ble. I aksept ligger også erkjennelse, en forståelse for at det ble slik det ble. Det å forstå seg selv, forstå hvorfor en gjorde det en gjorde, er en del av dette.

Kan det være at det var vanskelig å si nei? Det kan du øve på, det å si nei, sette grenser for hva du ikke vil gjøre.

Kan det være at det var litt spennende?

Kan du klare å finne en form for ro i det som skjedde? En måte å gjøre det på er å ikke tillegge det så stor betydning. Kan du se på det som en en hendelse, en handling som skjedde?

Det å skille på handlingen og den du er, og det du gjorde, kan gi deg en ny forståelse. Vi er ikke det vi gjør. Handlinger definerer oss ikke. Alle gjør vi feil.

I en slik tankeprosess kan en komme fram til en erkjennelse; gjort er gjort, du kan ikke gjøre om på det.

Kan du tilgi deg selv? Det er god helbredelse i å tilgi seg selv.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller du kan snakke med en fagperson på helsestasjon for ungdom.

Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.

Da får du mulighet til å sette ord på tanker og følelser du har om det som skjedde. Du vil få gode innspill som kan hjelpe deg videre.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no