Jeg liker ikke livet mitt og jeg tør ikke snakke med voksne. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. og deler dette.

Det er trist å høre at du er lei deg hele tiden, og at du syns at alt er drit med livet ditt.

Du sier at du ikke tør å snakke med noen voksne, men det må du. Alt føles lettere etter at du har delt det med noen, og det hjelper alltid å snakke om det som er tungt og vanskelig. Bare det at du har skrevet til oss, kan gjøre at du ser litt klarer på ting, og at det gjør at du også tør å snakke med noen.

Jeg er glad for at du skriver at du "føler" at alle hater deg, for selvfølgelig gjør de ikke det. Hvorfor skulle de? Har du gjort noe som skulle føre til at alle hater deg?

Det å skrive kan du fortsette med. Når du setter tankene og følelsene dine ned på papiret, så må du tenke gjennom før du skriver, det er en nyttig øvelse for å forstå følelsene sine.

Det er ikke uvanlig at psyken svinger i puberteten. Det bobler med hormoner i kroppen, som ikke bare gjør noe med kroppen, men også med hjernen. Da kan det være vanskelig å forstå hva som skjer, og det kan føre til at det går ut over psyken din, følelsene dine om deg selv. Det er svært vanlig at ungdommer i puberteten er usikre på seg selv, og hvordan de fremstår for resten av verden.

Det er viktig at alt det "stygge" som folk rundt deg sier, at du ikke tar det personlig, det er ikke ment om deg eller mot deg. Hvis du skal tro at alle flåsete ting som vennene dine slenger utav seg var sannheter, så ville de fleste få svært dårlig selvbilde. Ofte er det bare tonen, sjargongen i gjengen som er sånn.

Jeg vil absolutt anbefale deg å snakke med noen. Gjerne foreldrene dine, eller en lærer, eller helsesykepleier. Alle er der for deg, men for at de skal vite at du har det vanskelig, så må du si det til dem.

Husk, ALT blir lettere når du har snakket om det.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier