Mamma har vært veldig rar i det siste, er det min feil? Jente 14

Hei!

Det er forståelig at du reagerer når en du er så nære som mamma, endrer seg. Du skriver at hun svarer annerledes enn hun pleier og at hun virker å ikke bry seg. Da er det ikke rart at du blir lei deg og forsøker å finne logiske svar.

Det første jeg tenker når jeg leser det du skriver er likevel at dette nok ikke er noe å bekymre seg for. Alle mennesker har perioder i livet sitt der man blir mer tankefull og sliten. Det er helt normalt og noe man stort sett kommer seg videre fra. Det kan handle om så mange ulike ting: Jobb, økonomi, helse, familie, eller en kombinasjon av disse.

Kanskje er mamma i en sånn periode nå. Det er jo heller ikke så rart om hun bekymrer seg for deg dersom du har depresjon og PTSD. Du er barnet hennes og hun er glad i deg, da bryr hun seg jo også masse om hvordan du har det.

Men det er uansett ikke din skyld at hun har de følelsene hun har! Mamma er voksen og da har man ansvar for å passe på seg selv og følelsene sine. Voksne tåler mye. De klarer godt å stå i rollen som forelder men noen ganger kan de trenge å være litt for seg selv. Så du må stole på at mamma finner måter å håndtere situasjonen sin på og at hun ikke klandrer deg for hvordan hun har det.

Det er fint at du vil snakke med henne og jeg skjønner at det kan være vanskelig å finne det rette tidspunktet. Men jeg syns du burde gjøre det for da slipper du å gå og bekymre deg mer eller tenke noe som ikke viser seg å være sant. Da får dere helt sikkert til en god og åpen prat og ting blir bedre. Jeg har noen tips til hvordan du kan gjøre det:

• Du kan starte med å finne et tidspunkt der du og mamma har god tid og er alene, og ting virker å være rolig. Kanskje imens dere lager mat, kjører bil, etter at dere har sett noe på TV, eller på kvelden når dere skal si god natt.
• Så sier du rett ut noe sånt som: "mamma, det er en ting jeg har tenkt på som jeg vil si til deg". Da tipper jeg at hun vil følge med. Du kan også før du sier det du skal si, fortelle at du syns det er litt ubehagelig og at du har gruet deg for å si det.
• Spør om hun kan høre uten å avbryte. Da kommer du mamma litt "i forkjøpet" og hun vil antageligvis bli positivt innstilt til å høre på deg.
• Så forteller du at du i det siste har lurt på om hun er deppa eller sliten og at du har tenkt at det kanskje er på grunn av deg. Ikke bli redd for om det blir gråting, eller stamming eller vanskelig. Bare bruk tid og snakk så ærlig som du kan.
• Be mamma være ærlig med deg om hvordan hun har det. Si at det er bedre at hun er ærlig enn at du skal gå og lure og dermed finner på dine egne grunner som kanksje ikke er sant en gang. Spør om det er noe dere kan gjøre for å få tilbake kontakten som den var før. Det er fint at mamma vet at du liker at hun snakker med deg.

Jeg håper dette vil hjelpe og at du og mamma får en bedre dialog etterpå. Jeg håper også at du får hjelp med det du strever med. PTSD og depresjon er vonde tilstander å bære. Jeg legger ved litt info under svaret mitt her, om hvor du eventuelt kan søke hjelp om du ikke får det.

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Hva er depresjon?

Hva er et traume?